BRANN: Bildet er fra en brann på en palmeoljeplantasje på Sumatra i sommer. Foto: AFP photo / NTB scanpix
BRANN: Bildet er fra en brann på en palmeoljeplantasje på Sumatra i sommer. Foto: AFP photo / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener: Regjeringen ofrer biodrivstoffsatsingen på handelspolitikkens alter

Handelsavtale med bismak.

Leder

I snart åtte år har vi forhandlet med Indonesia om en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og det som er Asias femte største økonomi. Nå går prosessen mot slutten. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet gjenstår det «bare enkelte mindre spørsmål, som vil bli løst i nær framtid.»

Det hele burde vært en gledelig nyhet om mer handel med verdens fjerde mest folkerike land. Som næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier i pressemeldingen: «Utviklingen i internasjonal handel gjør at frihandelsavtaler betyr svært mye for Norge».

Men det er noe som kaster en lang skygge over det som skulle være gladnyhet: Den storstilte norske importen av indonesisk palmeolje.

Dagbladet har tidligere omtalt hvordan Indonesia har truet Norge med handelskrig, nærmere bestemt ved å nekte å importere fisk fra Norge, om regjeringen innfører tiltak for å redusere importen av biodrivstoff basert på palmeolje, som å gjennomføre Stortingets vedtak om å forby det i offentlige innkjøp.

Etter lang tids venting har regjeringen nå vraket dette forbudet, på tross av at nåværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen var en del av stortingsflertallet da Stortinget i juni i fjor vedtok å forby offentlige instanser å kjøpe palmeoljebasert biodrivstoff.

Grunnlaget for regjeringens avvisning er en rapport fra advokatfirmaet Thomessen, som slår fast at det vil være tvil om et forbud vil være i strid med EØS- og WTO-reglene. Tvilen går ifølge Thomessen på om Norge tilstrekkelig kan dokumentere at produksjon av biodrivstoff basert på palmeolje fører til større klimagassutslipp enn andre typer biodrivstoff.

En juridisk vurdering fra advokatfirmaet DLA Piper har på sin side kommet fram til at det «er ingenting, verken i EØS-avtalen eller WTO-regelverket, som hindrer Norge i å innføre et slikt forbud».

Regjeringens unnfallenhet i arbeidet med å få palmeoljen ut av drivstoffet undergraver den ambisiøse norske biodrivstoffpolitikken. Når vi fyller palmeoljebasert biodrivstoff på tanken, bidrar det til avskoging og store indirekte klimagassutslipp. Unnfallenheten blir mer påfallende, men ikke mer forståelig, av at vi nå inngår en frihandelsavtale med indonesierne.

At Norge har lent seg på Thomessens tvetydige vurdering, er det siste av mange tegn på at frykten for en ødeleggende handelsdisputt har vært langt større enn omsorgen for den norske biodrivstoffsatsingen i regjeringskontorene. Den feigheten fører til at biodrivstoffsatsingens legitimitet ofres på handelspolitikkens alter.