LEDER
Fri rettshjelp:
Dagbladet mener: Rettsstaten svikter de svakeste
Den frie rettshjelpen er underfinansiert.
Fri rettshjelp er en grunnpilar i enhver rettsstat. Fordi vi er like for loven, skal ikke svak økonomi være et hinder for å kreve sin rett. Fellesskapet er ansvarlig for å sikre at slike ordninger er gode nok til at vi ikke får klasseskiller i rettssystemet. Direktørens sønn og den uføres datter skal kunne møte like sterkt i norske rettssaler.
Selv om nesten samtlige norske politikere kan tale varm om slike idealer, mangler de vilje til å finansiere dem. Den frie rettshjelpen er over flere år forsøkt svekket av Solberg-regjeringen. Gode intensjoner om mulighetslikhet, er oversatt til kraftige kuttforslag. Seinest i mai omtalte vi regjeringens mekaniske kutt på 87,1 millioner kroner av bevilgningene til fri rettshjelp.
Et tydelig bevis på behovet for mer penger til fri rettshjelp, er den sprengte kapasiteten i organisasjoner som daglig tetter hullene i det statelige apparatet. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er en av dem. Siden 1979 har JURK hjulpet over 50 000 utsatte kvinner, mange av dem med lav inntekt og forsørgeransvar, som iblant også er ofre for vold og mishandling.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
