Gir ikke innsyn: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. Det bidrar til å skape en farlig maktubalanse, mener Dagbladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Gir ikke innsyn: Statsminister Erna Solberg vil ikke gi offentligheten innsyn i egen kalender. Det bidrar til å skape en farlig maktubalanse, mener Dagbladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Åpenhet:

Dagbladet mener: Statsministeren snur prinsippet om offentlighet på hodet

Det skaper en farlig ubalanse mellom samfunnskreftene.

Meninger

Etter en klagesak fra Dagbladet fastslo Sivilombudsmannen at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalendere. I uttalelsen viser Sivilombudsmannen til at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, og at innsyn i kalenderoppføringer vil gi allmennheten mulighet til demokratisk kontroll. Innsynet vil ikke være ubegrenset.

Loven har unntak som blant annet gjelder private forhold, Norges relasjoner til andre stater og sikkerhetshensyn. Likevel nekter statsministerens kontor å rette seg etter Sivilombudsmannens avgjørelse.

Statsministeren vil tvert imot så raskt som mulig fremme forslag om lovendring slik at adgangen til møtekalendrene blir lukket. Begrunnelsen er blant annet at slikt innsyn innebærer en overvåking av politikere og ansatte.

Reaksjonen er dessverre ikke uventet. Ulike regjeringer og statsapparatet har alltid vært ukomfortable med offentlighetslovens krav til åpenhet og innsyn. At Erna Solberg selv vil bestemme hva mediene og annen offentlighet skal få vite om hennes møtevirksomhet, føyer seg inn i dette mønsteret.

Problemet er at en slik framgangsmåte er å snu prinsippet om offentlighet på hodet, slik Pressens offentlighetsutvalg slår fast. Professor Jan Frithjof Bernt, en av landets fremste eksperter på offentlighetsloven, er like klar: “Hele poenget med offentlighetsloven er jo nettopp at man skal ha rett til innsyn også der det offentlige ikke ønsker det”. Han mener statsministerens forslag om lovendring vil innebære et dramatisk innhogg i innsynsrettighetene.

Statsministerens forsøk på å begrense arenaen for politisk offentlighet må også vurderes i et større perspektiv. Mens staten i økende grad beskytter sin egen informasjon, trenger den stadig dypere inn i folks private sfære. Det skjer blant annet gjennom stadig flere lover og forskrifter som gir myndighetene utvidede fullmakter til å overvåke og registrere elektronisk kommunikasjon.

Enda lenger går private aktører som for eksempel Facebook. Slike foretak samler inn detaljert informasjon om mange hundre millioner mennesker, som også kan brukes til politiske formål.

Summen av dette blir en forskyvning av makt fra enkeltmennesket til staten og private forretningsinteresser. Vi får en økende ubalanse mellom samfunnskreftene. Offentlighetsloven er en motvekt i denne utviklingen. Den må styrkes, ikke svekkes, slik statsministeren legger opp til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook