Bør ta styringen: Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) bør legge en plan for å snu utviklingen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Bør ta styringen: Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) bør legge en plan for å snu utviklingen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

Psykisk helse:

Dagbladet mener: Studenters psykiske helse er urovekkende dårlig

For mange er deler av studenttilværelsen bedre å gjenoppleve som nostalgiske tilbakeblikk enn å gjennomføre.

Meninger

Det står dårlig til med norske studenters psykiske helse. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 (SHoT) sliter en av fire, nesten 70 000, med alvorlige psykiske plager. En av fem har skadet seg selv med vilje. Like mange har vurdert å ta sitt eget liv. Fire prosent har forsøkt å begå selvmord. Ensomhet og angst er utbredt. Hver tiende student føler seg sosialt isolert.

Funnene i årets SHoT-undersøkelse er både dystre og alvorlige. Det er deprimerende å vite at en så stor andel unge mennesker har lav livskvalitet grunnet psykiske plager.

Tallene bekrefter også en urovekkende trend: Utviklingen går i feil retning. For åtte år siden oppga en av seks problemer med psyken. Fire år seinere var det en av fem. I år er det en av fire. Deler av økningen kan skyldes økt bevissthet og åpenhet om psykiske lidelser, men ikke hele. En stor andel av landets unge befolkning har det ikke bra, og stadig flere får det verre.

Det økende omfanget bekymrer og provoserer. Kanskje mest fordi stoffet er godt kjent fra før av. Det at så mange studenter har dårligere livskvalitet enn de bør ha, kommer verken brått på politikere eller noen av landets rektorer. Årets tall er alvorlige, men det var også ille i 2010.

Et problem for studentene er at folk flest sliter med å se en samfunnsgruppe som sterk og svak på samme tid. Studenter er ressurssterke og privilegerte mennesker, som etter endt studietid strør om seg med spennende jobber og kulturell kapital. Men de er også under økonomisk og faglig press i en lang og sammenhengende periode. For mange er deler av studenttilværelsen bedre å gjenoppleve som nostalgiske tilbakeblikk enn å faktisk leve i.

Det er umulig å ansvarliggjøre én aktør for problemene, men både politikken og utdanningsinstitusjonene må vedgå at de i sum ikke gjør nok. Framfor å skyve ansvaret over på hverandre er tiden inne for å forene krefter.

Som Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon, sa under dagens lansering av undersøkelsen: «Vi studenter er lei av å være en fotnote. Vi vil være en overskrift.» Det bør både statsråder og utdanningsinstitusjonene støtte ham i.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø bør ta styringen. Kunnskapsgrunnlaget er nå svært godt. Handlingsplanen og finansiering mangler.