Nisjeminister: Tor Mikkel Wara (Frp).

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Nisjeminister: Tor Mikkel Wara (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener: Tor Mikkel Wara er statsråd for sine egne, ikke hele landet

Nå har justisministeren hatt tid og anledning til å vise sin politiske profil, og den gleder nok mest den høyrepopulistisk fløyen i Fremskrittspartiet.

Meninger

Det var store forventninger til Tor Mikkel Wara da han ble utnevnt til ny justisminister etter Sylvi Listhaug. Wara hadde respekt langt ut over sitt eget parti, bl.a. for sin lange og brede politiske erfaring. Nå har justisministeren hatt tid og anledning til å vise sin politiske profil, og den gleder nok mest den høyrepopulistisk fløyen i Fremskrittspartiet. Tor Mikkel Wara viderefører arven fra Listhaug og er blitt en politisk nisjeminister, ikke statsråd for hele landet.

Selvsagt representerer en statsråd sitt parti og det politiske programmet regjeringen står for. Men det finnes en viktig tilleggsdimensjon når man er blant landets fremste tillitsvalgte. Det gjelder i særlig grad justisministeren som har et stort ansvar for landets beredskap og alle borgeres trygghet. Waras department har i tillegg det overordnede ansvaret for å utforme statens innvandrings- og integreringspolitikk.

Det er i dette perspektivet vi må se justisministerens forslag om å avvikle all økonomisk støtte til muslimske trossamfunn, men opprettholde støtten til Den norske kirke. Forslaget er direkte i strid med Grunnlovens paragraf 16 der det heter: «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på like linje».

Det er ulike syn på om staten i det hele tatt skal gi økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn, men det er ikke hovedspørsmålet i denne saken. Prinsippet om likebehandling er en direkte konsekvens av den trosfriheten som beskyttes av den norske Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politisk rettigheter. Hvis staten utsetter noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling når det gjelder tro eller livssyn, er dette i strid med loven og menneskerettighetene. Det bør en norsk justisminister kunne se.

Disse frihetene er ikke til hinder for at staten kan nekte støtte til trossamfunn som f. eks. bifaller eller oppfordrer til ulovlige voldshandlinger eller andre lovbrudd. Men også på dette punkt må grunnlaget være likebehandling av alle trossamfunn.

Høyrepopulistiske partier i Europa står i spissen for en politisk tendens der liberale friheter og menneskerettigheter står lavt i kurs. I noen land ser vi at de befester sin makt gjennom endringer av Grunnloven. Det gjelder også et muslimsk land som f. eks. Tyrkia. I denne situasjonen kreves demokratisk beredskap. Den må også omfatte friheten til å tro - eller til ikke ha noen tro.