Atomavtalen med Iran

Dagbladet mener: Varslene er ildrøde

Trump har vist at han mener alvor når det gjelder internasjonale avtaler. Han forakter dem.

PRESSER VENNER: President Donald Trump er villig til å presse USAs tradisjonelle venner og allierte på en ny og hardere måte. Dette kan i verste fall kan sette Midtøsten i brann og skape dyp splittelse mellom USA og Europa. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB Scanpix
PRESSER VENNER: President Donald Trump er villig til å presse USAs tradisjonelle venner og allierte på en ny og hardere måte. Dette kan i verste fall kan sette Midtøsten i brann og skape dyp splittelse mellom USA og Europa. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Verden – og særlig Midtøsten – er med ett blitt et farligere sted. Det begynte da president Donald Trump for et år siden trakk USA ut av atomavtalen med Iran. Nå har Iran kunngjort at landet går bort fra deler av avtalen, og gitt en frist på 60 dager før det gjenopptar produksjonen av høyanriket uran. Det er denne type uran som benyttes i atomvåpen. USA har sendt krigsskip til farvann nær Iran, og amerikanske tjenestemenn varsler nye sanksjoner mot landet. Denne situasjonen setter Europa i et meget vanskelig press mellom Iran og USA.

Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. I bytte mot internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet, ble økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring opphevet. Iran forpliktet seg bl.a. til å begrense sin anriking av uran for en periode på femten år. Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

At USA trakk seg fra avtalen og gjenopptok de økonomiske sanksjonene, har svekket verdien for Iran, og ikke minst landets politiske ledelse. Sanksjonene biter, inflasjonen er rekordhøy og økonomien viser negativ vekst.

Derfor svarer Iran. Ikke med å forkaste hele avtalen, men med å true med at den vil bli avsluttet om ikke de gjenværende signaturmaktene legger til rette for at landet kan selge olje og bruke internasjonale banktjenester. President Hassan Rouhani varslet onsdag at Iran vil slutte å eksportere overflødig uran og tungtvann, to sentrale forpliktelser i avtalen.

Russland og Kina var raske med å peke på USA som den ansvarlige for den situasjonen som nå har oppstått. I Europa er reaksjonene mer avventende. Det kan ikke vare, for USA øker presset. Onsdag kveld truet Trump med tiltak mot alle som selger aluminium, jern, stål og kobber til Iran. Prestestyret i Iran skal presses i kne, og den som ikke er med, vil bli straffet økonomisk.

Europa er opptatt av å bevare atomavtalen, men er nå i en hard klemme. Trump har vist at han mener alvor når det gjelder internasjonale avtaler. Han forakter dem. Samtidig er han villig til å presse USAs tradisjonelle venner og allierte på en ny og hardere måte. Dette er en politikk som i verste fall kan sette Midtøsten i brann og skape dyp splittelse mellom USA og Europa. Varsellampene lyser ildrødt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.