Ditt ansvar: Helse- og omsorgsminister Bent Høie må gjøre mer for å hindre at forskjellene i helsevesenet øker. Her med Jonas Gahr Støre i Stortinget. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Ditt ansvar: Helse- og omsorgsminister Bent Høie må gjøre mer for å hindre at forskjellene i helsevesenet øker. Her med Jonas Gahr Støre i Stortinget. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Ulikhet i helsevesenet

Dagbladet mener: Vi må bekjempe todelingen i helsevesenet

Forskjellsbehandlingen er urovekkende og uakseptabel.

Meninger

Lik rett på helsetjenester er en lovfestet rett og sentral verdi i den norske velferdsstaten. Sosial status, økonomi, utdanningsnivå, kjønn eller etnisitet skal ikke ha noe å si for hvor god behandling du får. Fagarbeideren og overlegen har den samme retten på behandling dersom de rammes av sykdom.

Helsesektorens knappe ressurser fordeles likevel urettferdig. En fersk studie fra Nova-forsker Jon Ivar Elstad viser at folk med lang og kort utdanning forskjellsbehandles. Ved å se på behandlingen av alvorlig syke pasienter som er inne i sine siste 18 levemåneder, fant Elstad ut at folk med bare grunnskole i gjennomsnitt får 12 konsultasjoner ved sykehus, mens universitetsutdannede får tjue.

Mot slutten av livet favoriseres de høyere utdannede. Selv om Elstads forskning ikke kan påvise at forskjellen påvirker behandlingens kvalitet, mener han likevel det er grunn til å tro det. Fordi det er en sammenheng mellom antall konsultasjoner og ressursbruk, vil mer ressursbruk trolig gi bedre behandling. Elstads funn er urovekkende.

Forskningen bekrefter likevel bare noe vi allerede visste: Både helse og levealder påvirkes av inntekt og sosial bakgrunn. Når de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet øker, gjør ulikhetene i helse det samme. Rike folk er sunnere, og lever lenger, enn fattige.

Som et notat fra Tankesmien Agenda viser, er det «tydelige sammenhenger mellom dødelighet, egenrapportert sykdom, bruk av helsetjenester og kreftoverlevelse på den ene siden, og utdanning og inntekt på den andre.»

Ifølge «Folkehelserapporten 2018» lever kvinner og menn med lengst utdanning «5-6 år lengre og har bedre helse enn de som har kortest utdanning.» Den slår også fast at forskjellene i levealder øker, særlig blant kvinner, samt at de sosiale helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land.

Basert på Elstads forskning kan vi ikke fastslå årsakene til forskjellsbehandlingen. En forklaring er at folk med høyere utdanning klarer å møte leger og spesialister på deres nivå. Det gjør det lettere å hevde sin rett, enes om framdriftsplaner, og behandlingsformer.

En annen forklaring er at helsepersonell, bevisst eller ubevisst, sorterer på sosial status, og gir behandling deretter. Størrelse på nettverk og kunnskap om egen sykdom, kan også forklare forskjellene.

Selv om det er aksept for at det finnes forskjeller mellom folk i det norske samfunnet, er forskjellsbehandlingen i helsevesenet urovekkende og uakseptabel. All den tid folk bidrar etter evne, skal de få etter behov. Dette bør bli et uttalt og prioritert mål for helseminister Bent Høie og regjeringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook