«Generasjon prestasjon»

Dagbladet mener: Vi må bekymre oss mer for ungdom som faller utenfor

Vi trenger svar på hvordan fellesskapet skal løse ansvaret vi har for dem som ikke passer inn i samfunnsmodellen det store flertallet blomstrer i.

Ikke alle lykkes: Enkelt sagt er både bokhylle og kapital viktigere enn før for å gi ungdom ressurser til å takle forventninger og krevende utdannelser. Foto: NTB scanpix
Ikke alle lykkes: Enkelt sagt er både bokhylle og kapital viktigere enn før for å gi ungdom ressurser til å takle forventninger og krevende utdannelser. Foto: NTB scanpixVis mer
Meninger

Enten tenåringer gjør opprør eller er lydige, om de skulker skolen eller er for mye på den, om de er for seint ute om kveldene eller bruker all fritid foran skjermen: Enhver eldre generasjon i et samfunn er bekymret for ungdommen.

Slik behøver det ikke være, skal vi tro OsloMet-forsker Anders Bakken. Ifølge den omfattende og grundige Ungdata-undersøkelsen har det store flertallet tenåringer i den såkalte «Generasjon prestasjon» det svært bra. 96 prosent oppgir at de har venner. Nesten alle er fornøyd med foreldrene sine.

Ungdom flest er ressurssterke og klarer seg svært bra. Som nevnte Bakken sa under Arbeiderpartiets Bratteli-seminar i går, er det store flertallet tenåringer veltilpasset, utdanningsorientert, aktive og lovlydige. Vi har ingen grunn til å bekymre oss for den unge generasjonen som en helhet.

Dagens unge lever likevel under stort press for å bli vellykkede mennesker. Ikke bare på ett område i livet, men mange. Som Bakken påpeker vokser dagens unge opp med en fortelling om at mulighetene er uendelige. De kan bli og gjøre hva de vil. Bare man griper sjansen, er den der.

Men hvis du drukner i et hav av muligheter, hvem er du da?

Forestillingen om at alle har store muligheter og er dømt til å lykkes bare de prøver, stemmer ikke. Selv om porten er vid i dagens utdanningssystem, er det mange som ikke kommer seg gjennom. Uten fagbrev eller et vitnemål med gode karakterer fra videregående snøres sekken raskt igjen for ungdommen.

Der tenåringer på Trygve Brattelis tid kunne dra til sjøs dersom mulighetene var få ellers, slik han selv også måtte gjøre, risikerer dagens unge å tape slag på slag i livet dersom de ikke har minst 13 års skolegang.

Selv om vi har grunn til å glede oss over optimismen det store flertallet ungdom føler for egen framtid, må vi stille opp mer for alle dem som frykter den. Andelen som tror de vil gå arbeidsledige øker og færre enn tidligere tror de kommer til å leve lykkelige og gode liv.

En altfor stor andel unge oppgir også at de sliter med en rekke psykiske plager, selv om vi skal være varsomme med å se på plagene med medisinske briller. Mange er bekymret, deprimerte, eller stresset.

Også her er det ungdom med færre ressurser enn flertallet som sliter mest. Ungdom fra familier med dårlig økonomi er hardere rammet enn dem fra familier hvor budsjettene går opp. Slik rammer den økonomiske ulikheten Norge i 2019. Det bør bekymre alle politiske partier som har folk flest i tankene.

Enkelt sagt er både bokhylle og kapital viktigere enn før for å gi ungdom ressurser til å takle forventninger og krevende utdannelser. Vi trenger svar på hvordan fellesskapet skal løse ansvaret vi har for dem som ikke passer inn i samfunnsmodellen det store flertallet blomstrer i.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.