Oslo  20180207.
Arild Grande (Ap) i stortingets  spørretimen.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Oslo 20180207. Arild Grande (Ap) i stortingets spørretimen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener: Vi trenger en solidarisk vending i europapolitikken

Når EU kommer venstresida i møte i arbeidspolitikken - hvorfor rykker Arbeiderpartiet fra?

Meninger

I lengre tid har EU erkjent at unionens fire friheter ikke bare fører til økt vekst og velstand. Den frie bevegelsen av varer, personer, kapital og tjenester har også åpnet for sosial dumping og mindre rettferdig fordeling av godene fellesskapet produserer.

Mye skyldes riktignok medlemslandenes hjemlige politikk, men heller ikke på overnasjonalt nivå har EU klart å sikre borgerne gode nok rettigheter i møte med mektige selskaper og deregulerings-ivrige regjeringer.

Trenden er imidlertid i ferd med å snu. Gjennom flere direktiver har EU-kommisjonen forsøkt å bringe balansen tilbake i maktforholdet mellom arbeidere og kapital. Sist ut er utstasjoneringsdirektivet, som skal gi lik lønn for likt arbeid på samme sted, samt sikre arbeidere krav på lokale arbeidsvilkår.

EU er i tillegg i gang med opprettelsen av et europeisk arbeidstilsyn. Det nye arbeidsmarkedsbyrået skal sørge for at de 17 millioner EU-borgerne som arbeider i andre land får rettighetene og beskyttelsen de har krav på. Sosialdemokrater og fagforeninger over hele Europa støtter initiativet. Også de som ligger nærmest oss, som for eksempel svenske LO, støtter intensjonen og målet med byrået.

Her hjemme møtes forslaget med skeptisk mine. Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet frykter alle at arbeidsmarkedsbyrået kan frata nasjonen selvråderetten over arbeidslivspolitikken. Allerede før påske varslet Trygve Slagsvold Vedum kamp for å «beholde kontrollen» over det norske arbeidsmarkedet. Arbeiderpartiet gjentok sin skepsis i går, i forbindelse med framleggelsen av forslag til ny arbeidslivspolitikk.

Venstresidas refleks i møte med nye EU-initiativer viser ofte hvor dårlig det står til med både solidariteten og viljen i europapolitikken. Framfor å se på EU som et verktøy som kan gi 500 millioner mennesker bedre arbeiderrettigheter, fikk Arbeiderpartiet i går debatten til å handle om at EU kan rasere vår egen organisering av arbeidslivet.

Og det helt uten en begrunnelse med rot i virkeligheten. Da Senterpartiet gikk ut mot byrået tidligere i år, slo LOs internasjonale avdeling raskt tilbake. Påstanden om at arbeidsmarkedsbyrået vil undergrave den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet, stemmer ikke, mente de. Tvert om: Byrået vil styrke det europeiske trepartssamarbeidet, og dermed trekke europeisk organisering av arbeidslivet nærmere den nordiske modellen.

Den beste måten å sikre en god utvikling på, er også å delta selv. Snarere enn å passivt motta nye EU-initiativer, gode som dårlige, bør både høyre- og venstresiden søke en mer aktiv og deltakende linje i EU-spørsmål. Som Aps Arild Grande understreket hos NRK i går er det viktig at Norge er tidlig ute, slik at vi ikke får oss uheldige overraskelser. Og siden medbestemmelse er et medlemsprivilegium i EU, sier det seg selv hvor vi bør begynne.