Menneskerettigheter:

Dagbladet mener: Viktig reduksjon i glattcelle-bruken

For mange sitter lenger på glattcelle enn tillatt. Men bedringen sida 2013 har vært formidabel.

Viktig pådriver: Venstre, og partiets leder, Trine Skei Grande, har lenge vært en pådriver for at norsk glattcelle-praksis må følge menneskerettighetene. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Viktig pådriver: Venstre, og partiets leder, Trine Skei Grande, har lenge vært en pådriver for at norsk glattcelle-praksis må følge menneskerettighetene. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer
Leder

Norges omfattende bruk av glattceller har i flere tiår vært en skamplett på nasjonens ellers progressive og humane verdier i rettsstaten.

Der vi, med patos, har talt både stormakter og små regimer imot for deres brudd på grunnleggende menneskerettigheter, har vi samtidig mottatt kraftig kritikk fra internasjonale organer for vår egen fengslingspraksis.

I 1997 ble for eksempel Jagland-regjeringen og daværende justisminister, Gerd Liv Valla, hudflettet i en rapport fra Europarådets torturkomité. Ankepunktene mot Norge var blant annet at vi kunne holde folk i glattcelle i flere uker, under svært kummerlige forhold.

Et tiår seinere var tilsynelatende lite forandret til det bedre. I 2009 satt hver tredje fange på glattcelle lenger enn reglene tillot.

En lignende kritikk som den myndighetene fikk fra Europarådet i 1997 ble gjentatt i 2012, også denne gang fra en torturkomité, FN-organet CAT. Også denne gangen handlet det om politiet kastet folk på glattcelle langt utover de tillate 48 timene.

Venstre-leder Trine Skei Grande gikk i 2014 kraftig ut mot den gjeldende praksis, samt de rødgrønnes manglende evne til å ta tak i problemet gjennom åtte år. «Jobben med å sikre hver enkelt av oss grunnleggende rettigheter i samfunnet må gjøres dag for dag, ikke minst av politikerne», skrev Grande i en kronikk i Dagbladet i anledning Grunnlovsjubileet.

Som støtteparti for Erna Solbergs regjering, og seinere som medlem av den, har Grande og Venstre også fått resultater. Selv om Venstre har kjempet for at ingen skal sitte lenger på glattcelle enn 24 timer, fikk partiet i fjor sommer med regjeringen på innstramminger i regelverket, nå til å være i «tråd med internasjonale menneskerettigheter», som Grande sa det til NTB.

Men også før Venstres gjennomslag har situasjonen forbedret seg kraftig sida 2013. I Stoltenberg-regjeringens siste år var antallet oversittere, de som holdes utover den lovlige tida på glattcelle, begredelige åtte prosent av alle fengslinger. To år seinere, i 2015, var tallet 4,9 prosent. I 2018 var det bare 1,5 prosent.

Innsatsen som har ført til denne reduksjonen fortjener honnør. Samtidig kan man ikke slå seg selv på skulderen før ingen sitter på overtid ufrivillig. Det gjenstår også for regjeringen å følge opp arbeidet med å redusere sittetiden på glattcelle til andre rettsstatlige anliggender. Under Erna Solberg som statsminister og Frp i Justisdepartementet har rettsstaten stadig sviktet de svakeste, som ved det store kuttene i fri rettshjelp.

At vi ikke lenger utfordrer menneskerettighetene gjennom skjødesløs bruk av glattcelle er en virkelig gladnyhet. Men dersom regjeringens justispolitiske ettermæle skal tåle historiens dom, må det mer til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.