Regjeringen og kommunalminister Monica Mæland har bestemt seg for å sette hardt mot hardt i konflikten om sammenslåing av Finnmark og Troms til en region. Etter en folkeavstemning i Finnmark der 87 prosent sa nei til den nye regionen, vedtok fylkestinget å trekke seg fra alt videre samarbeid om reformen.
Kommunalministeren var lynrask i sitt mottrekk: Hun endret forskriften slik at politikerne i Troms alene kan bestemme de politiske og administrative rammene for den nye regionen. Mæland viser til at fylkesfusjonen er vedtatt i Stortinget og at folkelig motstand ikke endrer på dette.
Det har Monica Mæland rett i. En lokal folkeavstemning, eller flertallet i et fylkesting, kan selvsagt ikke oppheve et vedtak i Stortinget. Det kan bare Stortinget selv gjøre.
Slå et slag for visjonsfrie samfunn
KommentarSamtidig er det uklokt og kortsiktig å svare befolkningen i Finnmark med en en politisk knyttneve. Protestene i Finnmark kommer ikke fra isolerte pressgrupper eller særinteresser, men fra folket selv. Det er en vilje styrende politikere ikke bør umyndiggjøre gjennom administrative vedtak.
Begge parter i konflikten driver nå et høyt spill. Skal Stortinget snu, må KrF gjøre en kuvending, skape flertall mot sammenslåing og gi regjeringen et kraftig nederlag.
Det må skje samtidig som KrF driver intern sjelesorg i omsorg for sin videre skjebne. Meningsmålingene har i lang tid vist at KrF kan falle under sperregrensen ved neste stortingsvalg. Å satse alt på et så usikkert kort, er svært risikofylt. Om KrF står fast, risikerer Finnmark at det er Troms og regjeringen som vedtar framtida.
Viljen til tvang mot Finnmark kan koste regjeringspartiene dyrt i de kommende valgene i Nord-Norge. Konflikten kommer på toppen av sakene om flyambulansen, nedleggelsen av Andøya flystasjon og en distrikts- og fiskeripolitikk som møtes med skepsis av mange nordpå.
Driver regjeringen gjennom sin vilje, kan det skape dype sår det vil ta lang tid å lege. Tilliten til det politiske systemet vil bli svekket.
Det viktigste er likevel å forstå at konflikten i de to nordligste fylkene er noe mer enn en vanlig norsk krangel om lokale grenser og lokal identitet. Finnmark er en svært viktig del av Norge når det gjelder sikkerhetspolitikk, naturressurser og økonomisk utvikling. Å utvide og forsterke motsetningene mellom distriktene og Norges politiske sentrum, er slett politikk.
Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger.
