Vindkraft:

Dagbladet mener: Vindkraft-profitt bør blåse borgernes vei

Vindkraft må skattes hardere. En større del av overskuddet bør tilfalle både kommuner og statskassa.

Viktig og lønnsomt: Noen av vindturbinene i Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune. Deler av Fitjar sentrum i forgrunnen. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
Viktig og lønnsomt: Noen av vindturbinene i Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune. Deler av Fitjar sentrum i forgrunnen. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpixVis mer
Leder

Vindkraftutbygging er blitt en av årets mest betente konflikter. Det er forståelig. Utbygging av vindparker innebærer store naturinngrep, og kommer i konflikt med både det biologiske mangfoldet og, for mange, estetikken i landskapet. Omringet av et nettverk av veier, ruver turbinene høyt. De svære vingene slår i hjel fugler, og utbyggingen tar territorier fra dyr og insekter. Riktignok ikke i nærheten av det samme arealet en motorvei beslaglegger, men likefullt betydelig.

Utbyggingene er reversible i et langt perspektiv, men vil trolig bli stående i de fleste nålevende nordmenns levetid. Sammenlignet med den ufattelige, varige skaden klimaendringene påfører planeten, er vindkraftparker likevel å foretrekke.

På bare 11 år skal klimagassutslippene kuttes med 40 prosent. I 2050, når dagens nyfødte knapt er blitt 30, skal Norge være et lavutslippsamfunn. Som klimaministeren sa det til Dagbladet forrige uke: I 2050 skal utslippsreduksjonen være så stor at det «stort sett bare er husdyra igjen.»

For å redde planeten må vi derfor gjennom den største omleggingen av samfunnet i menneskehetens historie. En vanvittig bragd om vi lykkes, katastrofalt hvis vi feiler.

En nøkkelingrediens i omstillingen er ren energi. Norge og verden skal avvennes kull, olje og gass. Dagens store forurensere må i stor grad erstattes med vann, sol og vind. Også her hjemme, selv om vi allerede nyter en raus tilførsel av vannkraft. Fordi stadig mer av samfunnet skal elektrifiseres trenger vi også vindkraften. Til bruk her hjemme, og eksport til Europa.

Vindkraftutbygging er mange steder et lokalt onde, men en nasjonal og global nødvendighet. Heldigvis er vindkraft for alvor begynt blitt økonomisk lønnsomt. Lokalsamfunn som får naturen rundt seg invadert av vindturbiner, kan få kompensasjon for det.

Som Lars Helge Helvig, Norges rikeste vindkraftutbygger, sa det til Dagens Næringsliv i går: Det «er fornuftig å se på fordelingen av overskuddet fra prosjektene.»

Selv vil Helvig betale mer skatt. Det er et ønske politikere bør innvilge ham. En rausere fordeling av gevinsten fra store naturinngrep et et godt kompromiss mellom lokale ønsker og klimaets behov. Framover bør vindkraft-profitt også blåse borgernes vei.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.