Voldtekt:

Dagbladet mener: Voldtekt er Norges største voldsproblem

Alvorlige funn i Amnesty-rapport. Det er store svakheter i politiets arbeid med voldtektssaker.

Bekymret: John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty, lanserer en ny rapport som viser til store mørketall for voldtekter i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Bekymret: John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty, lanserer en ny rapport som viser til store mørketall for voldtekter i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Meninger

Voldtekt er Norges største voldsproblem. Det er også lovbruddet som får minst konsekvenser for overgriperne. En studie fra 2014 viser at minst en av ti norske kvinner er blitt voldtatt, halvparten av dem før de fylte atten år. Ifølge forskerne tyder tallene på at antall voldtekter ikke er blitt redusert de siste femti årene.

I det samme tidsrommet har det skjedd grunnleggende endringer i kvinner status og rettigheter. Norge er i toppsjiktet på alle internasjonale oversikter over likestilling. Samtidig er det ikke noe som tyder på at vold mot kvinner er i tilbakegang. Forskerne kaller dette fenomenet det nordiske paradoks.

Det høye antall voldtekter gjenspeiles på ingen måte i antall anmeldelser, tiltaler eller straffedømte. Bare en av ti kvinner som er voldtatt anmelder voldtekten til politiet. Mellom 75 og 80 prosent av sakene som etterforskes av politiet, blir henlagt av påtalemyndigheten. I domstolene ender omlag 30 prosent av straffesakene for voldtekt med frifinnelse.

Disse tallene forteller at Norge har et stort og uløst voldsproblem. Nok en gang dokumenteres situasjonen i de nordiske landene i en rapport fra Amnesty International. Amnestys generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs, sier til VG at «et av de mest alvorlige funnene er at det nærmest er straffrihet for voldtekt i Norge i dag.» Han viser til de store mørketallene og hvor vanskelig det er å dømmes for en voldtekt.

Amnestys viktigste råd til norske myndigheter er å endre straffeloven slik at seksuell omgang uten samtykke regnes som voldtekt. Sverige har allerede slik lovgivning, og både SV, KrF og Arbeiderpartiet var i fjor tilhengere av et slikt lovforslag, men det ble nedstemt i mars i år.

En bestemmelse om samtykke i loven kan klargjøre hvor grensene for seksuell omgang går, og er derfor verdt å vurdere. Men en tydeliggjøring i loven er langt fra tilstrekkelig når det gjelder å få til mer dyptgående endringer. Mytene om kvinners ansvar for voldtekter er ennå utbredt, også blant dommere og ellers i rettsvesenet, ifølge Amnesty. Her gjenstår et stort holdnings- og opplysningsarbeid.

Fremfor alt er det ennå store svakheter i politiets arbeid med voldtektssaker, også i selve etterforskningen. Ifølge en undersøkelse VG har gjort, får tre personer hver dag beskjed om at voldtektssaken de har anmeldt er henlagt. Med en slik praksis er det ikke rart at mørketallene er store, og at voldtekt fortsetter å være et stort problem, både for ofrene og resten av samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.