Dagbladet og antisemittismen

Ingress

Meninger

English version: Dagbladet and antisemitism

DEN POLITISKE KARIKATUREN er en satirisk framstilling der overdrivelse eller forvrengning er typiske virkemidler. Dette gir karikaturen kraft, men åpner samtidig for mange typer fortolkninger av budskapet. Noen ganger skjer det et totalt brudd mellom karikaturens formål og reaksjonene på den. Vi så det da Jyllands-Posten - etter hvert også Dagbladet og andre norske aviser - trykket satiriske tegninger av profeten Muhammed. Vi ser det nå i kritikken av en tegning Dagbladet trykket i forrige uke. Jødiske trossamfunn, menneskerettsorganisasjoner og enkeltpersoner over hele verden kritiserer Dagbladet i sterke ordelag for å ha publisert det man mener er en antisemittisk tegneserie av vår gjestetegner Tomas Drefvelin. Det gis lite rom for nyanser eller etterprøving.

DE SOM HAR BESTEMT seg for at tegningen er uttrykk for jødehat, tror ikke på tegneren når han sier han laget en parodi på religiøs praksis som ikke er rettet mot en spesiell religion eller gruppe. De hevder videre at karikaturen er et bevis på Dagbladets antisemittiske holdninger. Vi har et annet utgangspunkt og en annen forståelse av tegningen. Budskapet er kritikk av religiøst begrunnet omskjæring, en praksis som utøves av flere trossamfunn, og som er omdiskutert i Norge. Det underliggende poeng i tegningen er at dersom man kan plassere holdninger og handlinger under paraplyen tro, så kan man avvise kritikk eller diskusjon. Vi mener det er et tema som absolutt hører hjemme i offentlig debatt.

ETTER HOLOCAUST er det umulig å avvise eller fornekte jødiske reaksjoner når det gjelder antisemittisme. Det industrielle folkemordet på Europas jøder var den politiske ondskapens absolutte ytterpunkt. Folkemordets forutsetning var rasistisk propaganda i alle mediekanaler. Alt dette har etterlatt en følsomhet for tilstedeværelsen av antisemittisme som er sterk og forståelig.

SAMTIDIG ER DET viktig å forstå hvem som er venn eller fiende i dette verdispørsmålet. Dagbladet har en meget lang og sammenhengende historie i kampen mot antisemittismen. Dette er en konsekvens av vårt syn på menneskeverdet, og på ytringsfrihet og religionsfrihet. På disse områdene må det finnes maksimal frihet. På samme måte kan ikke religiøse følelser, dogmer eller ritualer være unntatt fra kritikk. Religionskritikkens plass i den offentlige samtalen er en garanti for religionens frihet og de troendes trygghet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.