Dagbladet og barnevernet

SISSEL BENNECHE

Osvold (SBO) konkluderer tilsynelatende skarpt og presist i sin kommentar 7. februar med overskriften, Skyldig! Når vi ser nærmere etter er jeg redd SBO ikke treffer så godt som hun gjerne ville. At kommentaren gir et diffust svar på hva anklagen er og hvem som er skyldig, er trist når en sentral kommentator i en stor avis bruker tid på dette temaet.

SBO har fortjenestefullt interessert seg for overgrepsanklagene og andre mørke sider ved barnevernet. I en tidligere kommentar (13.11.03) skisserer hun sine journalistiske prinsipper i dekningen av barnevernet. Hun bruker begreper som avsløring og dokumentasjon. Hun tar altså på seg en vaktbikkjefunksjon der hun bygger på solide tradisjoner her i avisen. SBO ber om forståelse for «at mediene har en aktverdig jobb å gjøre når vi dokumenterer og kommenterer slike saker». Etter mitt skjønn har hun helt rett i dette. Vi trenger media til å ivareta denne typen samfunnsoppgaver, også når det gjelder barnevern. La det ikke være noen tvil om dette. Jeg vil allikevel påstå at denne måten å forstå barnevernet på ikke fanger opp mer enn en liten flik av det som foregår der. Det må da være problematisk for journalisten?

DET OVERRASKER MEG

meg når SBO i tilsynelatende slett lune (7.2.) klager over at kritikeren av barnevernet må kjenne til at det utføres godt barnevernarbeid, at det pågår en reform osv. Hva er egentlig så spesielt med dette? Som avisleser forlanger jeg at kommentatorene i «min» avis kjenner alle sider ved de temaene de kommenterer. Skulle dette ikke være på plass, vil jeg kjøpe en annen avis.

Det synes også underlig at SBO tviholder på beskrivelser av gårsdagens barnevern når hun skal kritisere dagens. Jeg ser selvsagt at det er en viktig oppgave å holde fram tidligere feilgrep og overgrep for å lære av dem. Men jeg våger samtidig påstanden at ethvert samfunnsfelt vil kreve å bli bedømt på det de faktisk gjør, og ikke det forfedrene gjorde. Det ville for eksempel være helt urimelig å bedømme dagens oljeindustri ut fra hva som skjedde på styrerommene og i Nordsjøen på 70-tallet, eller å kritisere Erna Solberg med utgangspunkt i hva Kåre Willoch gjorde som statsminister.

Gjennom tre tiår har jeg tilbrakt mye tid i barnevernfeltet. Jeg vet at kvaliteten på arbeidet varierer, og at den varierer for mye. Jeg vet at det er behov for tilsyn, kritikk og åpenhet. Men jeg vet også at hardtslående kritikk som på bulldozervis ikke har blikk for nyanser i nyansert virkelighet har større vansker med å treffe de den angår. Dermed blir den også mer ufarlig enn den poengterte kritikken.

For ordens skyld: I min artikkel viste jeg bl.a. til Riksrevisjonens undersøkelse av barnevernets oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem og institusjoner i hele landet. Debatten pågikk i Stortinget i begynnelsen av februar dette året og handler om barnevernet i dag. Sissel Benneche Osvold