Dagbladet og kommunene

DET ER IKKE RIKTIG

som Dagbladet skriver at kommuner som havner på den statlige «svartelisten» får for lite penger. Dagbladet har på lederplass 11. juni hengt seg opp i et NRK-oppslag om at flere kommuner blir lagt under særlig kontroll av fylkesmannen. Avisen gjør seg skyld i grove forenklinger.For det første er det slik at tidligere ble alle kommuners låneopptak og budsjetter lagt under denne formen for kontroll. Denne ordningen ble erstattet med dagens ordning, blant annet for å redusere byråkrati og forenkle hverdagen for kommunesektoren. Det er heller ikke slik at det er noen sammenheng mellom kommuners inntektsnivå og om man står på «svartelisten», eller ROBEK-registeret, som det formelt heter. Blant de 109 kommunene som befinner seg på listen er det både høyinntektskommuner som kraftkommuner og kommuner med lavere inntekter. Faktisk er det slik at det er færre kommuner blant dem med lavest inntekt enn det er blant kommuner som har opp til 25 prosent høyere inntektsnivå. Det sier kanskje noe også om evnen til å sette tæring etter næring.

VIDERE

er det ikke noen sammenheng mellom ressursbruk og kvaliteten på tjenestene i kommunene. Det viser klare tall fra Effektiviseringsnettverkene i regi av Kommunenes Sentralforbund og Kommunaldepartementet.I 2005 er det rekordhøy vekst i kommunenes frie inntekter på hele 5 milliarder. Det burde derfor ligge godt til rette for at man skal kunne kvitte seg med tidligere oppsamlet underskudd. Samtidig vet vi at lavere rente også bidrar til å bedre kommunenes økonomi. Hovedansvaret for å komme seg ut av ROBEK-listen ligger på kommunene selv. Gjennom omstilling og modernisering kan må få tilpasset utgiftene til inntektene og dermed sikre også velferden på lengre sikt.