Dagbladet om boliggjeld

I BEGYNNELSEN

av august ba jeg Kredittilsynet kartlegge og vurdere finansinstitusjonenes utlånspolitikk med særlig vekt på yngre låntakeres situasjon. Debatten i etterkant har fått Dagbladet til å påstå at jeg dobbeltkommuniserer. Det er med respekt å melde bare tull. Bakgrunnen er det faktum at husholdningenes gjeldsbelastning nærmer seg nivået fra midten av 1980-tallet, og at økningen har vært stor blant unge låntakere. Disse kjøper ofte mindre leiligheter der vi har sett en sterk prisøkning de siste årene. Derfor er det spesielt viktig at informasjonen som finansinstitusjoner gir låntakerne i forbindelse med boliglån, er fornuftig og realistisk. Jeg minnet samtidig om låneinstitusjonenes lovpålagte plikt til å frarå opptak av lån dersom de tror at låntaker ikke kan følge opp sine økonomiske forpliktelser.

I ET STØRRE

oppslag i Dagbladet understreket jeg dette poenget, og pekte på at de som i dag låner til bolig må ta høyde for at dagens svært lave rentenivå ikke vedvarer. Dette ble siden fulgt opp av reguleringsivrige sosialdemokrater fra Oslo som mente at jeg advarer unge mot å ta opp boliglån. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Min advarsel var å ta opp for høye lån, noe Dagbladets leder også har fått med seg. Men Dagbladet hevder samtidig at jeg har et dobbelt budskap fordi jeg samtidig trekker fram at regjeringens økonomiske politikk har gitt et vesentlig lavere rentenivå enn det som for eksempel var tilfelle da Stoltenberg styrte landet.

Dagbladets resonnement synes å være at når Regjeringen fører en politikk som gir en lav rente, så skal vi ikke advare unge mot å havne i en gjeldssituasjon som de ikke kan håndtere. Hva er Dagbladets løsning: En politikk som øker renta kraftig, eller at vi sitter stille og ser på at ungdom havner i en gjeldsfelle? Begge deler er selvsagt like uholdbart, og bidrar bare til å forkludre budskapet. I så måte følger Dagbladet godt opp der arbeiderpartipolitikerne fra Oslo slapp.