GULLPIL: Dagbladets Pluss-redaksjon jubler over flere abonnenter. I front ser vi en fornøyd sjefredaktør, John Arne Markussen. Foto: Nina Hansen
GULLPIL: Dagbladets Pluss-redaksjon jubler over flere abonnenter. I front ser vi en fornøyd sjefredaktør, John Arne Markussen. Foto: Nina HansenVis mer

Dagbladet Pluss i kraftig vekst

Har passert 30 000 abonnenter.

Dagbladets premiumtjeneste, Dagbladet Pluss, har passert målet om 30 000 abonnenter i løpet av sommeren.

Et gjennombrudd

- Vi ser at det har vært et gjennombrudd for betalt innhold, og at det er en betalingsvilje for journalistikk, sier sjefredaktør John Arne Markussen.

«Pluss» er Dagbladets tjeneste for betalt, digitalt innhold på dagbladet.no. Tjenesten ble lansert i 2013.

- Vi lærer mer om hva folk er villige til å betale for, og vi ønsker å levere noe som er unikt og gir leseren en merverdi, sier Markussen.

Samarbeid

Pluss-redaksjonen har blitt styrket med flere årsverk for å ha mer ressurser til å lage eksklusive saker.

I tillegg til det beste stoffet fra Dagbladet, inneholder Pluss også stadig mer premium-stoff fra andre steder i Aller-konsernet, som eier Dagbladet.

- Vi ser for eksempel at leserne våre setter stor pris på stoff fra noen av Norges beste nisjeredaksjoner, som bilstoff fra Autofil og båtstoff fra Båtmagasinet, sier Dagbladets Magasinredaktør, Karine Østtveit.

- Vi jobber også med å styrke Magasinet som digital merkevare, og leserne kommer til å oppdage at det kommer mye spennende herfra framover, sier Østtveit videre.

Normalisert

Kulturdepartementet la i sommer fram undersøkelsen «Bruksmangfold», som var bestilt av Mediemangfoldsutvalget og gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling.

I undersøkelsen framgår det at bare 37 prosent at de vil betale for avis om 12 måneder.

Blant de som betaler for avis i dag tror bare 71 prosent at de vil fortsette med dette om 12 måneder.

Førsteamanuensis i medieledelse ved NTNU, Jens Barland, mener imidlertid at denne typen spørreundersøkelser er usikre, og at den eneste reelle målingen man kan foreta er å se på hvor mange som faktisk betaler for innhold.

Et skifte i viljen

- De fleste redaksjoner rapporterer stort sett om etter hvert ganske høye digitale abonnementstall, sier Barland til Dagbladet.

Barland har spesialisert seg på medier og journalistikk i møte med kommersiell og digital utvikling.

Han mener det har vært et skifte i viljen til å betale for digitalt journalistisk innhold.

- Den viktigste endringen er at det har blitt en normalisert distribusjonsform. Tidligere tok man det som en selvfølge at alt journalistisk innhold var gratis. Fortsatt forventer man å finne masse gratis innhold på nettet, men man har også blitt vant til at det er en andel som ikke er gratis, sier Barland.