Dagbladet som mikrofonstativ

TENGS-DRAPET: Min inntreden i denne sak var at fetterens far ringte meg i desember 1997.

DAGBLADET, anført av de samme journalister, har i tiden etter august 2006 latt seg bruke som ukritisk mikrofonstativ for en rekke usannheter om meg og mitt advokatfirma, som uten relevante filtre er brakt frem i offentligheten. Senest Dagbladet for i går hvor undertegnede omtales i forbindelse med avisens artikkel om privatetterforsker Harald Olsen, med beskrivelser som er ukjente for meg - frem til artikkelen leses. Min inntreden i denne sak var at fetterens far ringte meg i desember 1997. Da var hans sønn domfelt for flere straffbare forhold, blant annet drap på sitt søskenbarn; Birgitte Tengs. Han var også domfelt for grov seksuell aktivitet opp mot sin kusine. Jeg ble anmodet om å være ny forsvarer for sønnen i forestående ankesak for lagmannsretten. Jeg ble senere oppringt av fetteren som da ringte fra Haugesund fengsel. I motsetning til enkelte andre kolleger er jeg avventende med å akseptere oppdrag fordi jeg vil gjøre undersøkelser opp mot hva som er forventningen til den enkelte klient. Således var det at jeg først etter å ha reist til Haugesund, samtalt med fetteren i fengselet og samtalt med hans foreldre i deres hjem, da jeg kom tilbake til Oslo bekreftet min aksept av oppdraget. Det var lille julaften samme år.

JEG SKULLE være ny medforsvarer, altså underlagt advokat Sjødin. Jeg var allerede meget belastet med annet arbeid fordi i januar 1998 tok jeg til med mitt forsvarerverv for en daværende stortingsrepresentant i den såkalte «AUF-saken». Noen tid ut på året 1998 ble advokat Arvid Sjødin av lagdommer Greve, under saksforberedelsen rådet til å trekke seg som forsvarer fordi han skulle være vitne i saken, endog påberopt sentralt vitne. Jeg således «rykket opp» til å bli hovedforsvarer, hvilket egentlig passet meg svært dårlig, men jeg fant å måtte akseptere de gjentatte henvendelser fra fetteren og hans familie og valgte selv ny medforsvarer; advokat Erik Nadheim. Engasjementet av privatetterforsker Harald Olsen ble gjort av fetteren og hans far gjennom advokat Arvid Sjødin. Dette illustreres blant annet ved at det var advokat Arvid Sjødin som skrev begjæringen om oppnevning av privatetterforsker Harald Olsen som forsvarernes medhjelper i brev til Gulating lagmannsrett. Det hører også med å redegjøre for at det var samme advokat som etter frifinnelsen i juni 1998, da det ble noe uenighet da lagmannsretten ville redusere timeprisen var advokat Arvid Sjødin som håndterte også dette.

MITT FORSVARERVERV opphørte etter hovedforhandlingen, frifinnelse 17. juni 1998, og domsavsigelsen 18. juni. Det var innstendig oppfordring fra fetteren og hans far at ikke bare undertegnede, men også privatetterforsker Harald Olsen skulle fortsette arbeidet. For advokater er det ordninger som gjør at det offentlige betaler for advokatenes arbeid. For privatetterforskere er det ikke slike ordninger. Det ble i møte, som fetteren og hans far senere har benektet har funnet sted, gjort avtaler om honorering av privatetterforsker Harald Olsen og videre engasjement, også av meg. Det er kanskje et poeng for Dagbladets lesere at to av de øvrige personer i et møte neste dag, som fetteren og hans far også benekter har funnet sted, var foruten privatetterforsker Harald Olsen, fetteren og to journalister fra Dagbladet, herunder forefinnes foto fra møtet. Dagbladets artikkel er, som tidligere, dominert av usannheter. Det som er sannhet er at så vel fetteren som hans far, så sent som under hovedforhandlingen da privatetterforsker Harald Olsens krav mot familien ble behandlet i Gulating lagmannsrett (februar 2006) uttrykte sin uforbeholdne store anerkjennelse med alt det arbeidet som privatetterforsker Harald Olsen gjennom alle år har gjort for familien. Dette er senest fortalt meg i dag av Olsens prosessfullmektig, advokat Kulblik. Om dette finnes det også skriftlig dokumentasjon.

JEG VALGTE å trekke meg som fetterens advokat forut for Høyesteretts behandling av erstatningskrav i november 2003. Det oppsto en uenighet om strategivalg og størrelse på påstand som skulle nedlegges da Høyesterett skulle behandle erstatningssaken for uberettiget forfølgning i november 2003. Jeg hadde tatt initiativ til forliksforhandlinger med Riksadvokaten og mente, og mener fortsatt, at det var en bedre løsning for klientene å få gjennomført disse forhandlinger. Forhandlingene ble avbrutt fordi klienten ønsket krav i en størrelse som jeg ikke ville prosedere. Derfor var jeg heller tilhører under Høyesteretts behandling.

DET ER UKJENT for meg at jeg har annet enn et, gjennom alle år og pr. i dag, fortsatt greit, ordentlig og godt forhold til fetteren og hans familie. Jeg har i skriftlig form dokumentasjon for at det er tvert om, altså at forholdene oss i mellom er fortsatt gode. Senest i 2006 ble jeg av far oppfordret til å engasjere meg videre. Mitt fortsatt relevant gode forhold til så vel far som fetter har jeg da også fått bekreftet i uoppfordret telefaks til meg etter Dagbladets artikkel. Dette er informasjon som det skriftlig redegjøres for meg til at Dagbladet var godt kjent med før man lot sin artikkel bli spredd til offentligheten. Igjen kan dokumenteres at Dagbladet i sin iver etter å skade meg og mitt firma har skrudd av alle filtre.Det er vel ikke til å undres over at Dagbladet stadig mister lesere og opplag. Dagbladet er avslørt - for ordtaket; Avvis er på langt nær det samme som Bevis. Det bør leserne merke seg når denne avis leses.

JEG ER KJENT med at mange, kolleger og andre, søker å skape inntrykk av hos mange at det arbeid som ble gjort for fetteren i ankesaken for Gulating lagmannsrett, som senere for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, allikevel ikke var så betydningsfullt. Til Dagbladets lesere tør meddeles at arbeidet vi gjorde - som avslørt løgn av politifolk (ansatt i KRIPOS), uriktig og bevisst hevdet feil i bruk av DNA, metoder og gjennomføring av avhør som er å betrakte som tortur (gjort av KRIPOS) og annet banebrytende arbeid vi gjorde - i ettertid er omtalt også internasjonalt, herunder på fagkongresser, på høyeste nivå på verdensbasis, som både revolusjonerende og faglig av høyeste kvalitet. De valg vi gjorde var mitt ansvar. Særdeles viktig i dette arbeidet - kanskje avgjørende - var Harald Olsen, hans kontakter, hans kunnskap, hans vurderinger. Vi var en gruppe, også advokat Sjødin, som sammen gjorde en stort innsats. Mange latterliggjorde meg og vårt arbeid underveis - ikke bare Dagbladet, men også Advokatforeningens daværende leder - endog på lederplass i Advokatbladet. At fetteren og hans far nå i ettertid lar seg misbruke av Dagbladet med omtale som er slik som leses ikke bare ukjent - men er å beklage på det aller sterkeste.

JEG TILLATER meg avslutningsvis å bekjentgjøre, som et faktum, at etter at så vel privatetterforsker Harald Olsen som undertegnede er ute av familiens sakskompleks, har man der ikke oppnådd annet enn nederlag.