Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Medier og kildebruk

Dagbladet svikter i transdebatten

Dagbladets debattseksjon fremstår som rene bloggplattformen når avisen ikke stiller krav til dokumentasjon av en eneste påstand i Tonje Gjevjons innlegg.

KRITISERER DAGBLADET: Karoline Skarstein mener Dagbladet bør kreve bedre underbygging av argumenter fra spaltister. Foto: Silje Takle
KRITISERER DAGBLADET: Karoline Skarstein mener Dagbladet bør kreve bedre underbygging av argumenter fra spaltister. Foto: Silje Takle Vis mer
Meninger

Det er egentlig ganske imponerende at det er mulig å bruke ti tusen tegn på anekdoter, stråmenn og grove alvorlige påstander, uten å komme med så mye som en eneste kilde. (Annet enn en link til Lovdata). Det er enda verre at Dagbladet slipper det igjennom.

Gjevjon er ikke fan av at man skal utrede et forbud mot såkalt «homoterapi», aller mest fordi hun frykter det kan gå utover hennes egen kampanje mot transpersoner. Og det er forsåvidt en helt ærlig sak, men når hun for eksempel skriver at «Undersøkelser viser at personer med disse egenskapene (Interkjønn) ikke føler en tilhørighet til verken homofili eller identitetspolitikk», forventer jeg at en eller annen i Dagbladet, siden de tross alt betaler Gjevjon for å skrive det her, kommer tilbake til henne og ber om en kilde.

Dette er modus operandi i den verden Gjevjon representerer, og artiklene hennes baserer seg i det store og hele på metoden: Man blar opp påstand etter påstand, den ene grovere og verre enn den andre, vell vitende om at ingen vil kreve dem for kilder. Og dermed etableres også flere av disse påstandene som sannheter, som de igjen spinner videre på.

Fordi folk dessverre fortsatt tror på det de leser i Dagbladet.

Gjevjon skal ha det til at et forbud mot homoterapi også kan bety at foreldre som ikke velvillig skifter kjønn på transbarna sine, kan bli straffeforfulgt. Som selvsagt ingen hverken har foreslått eller ønsket.

Men hun etablerer det som at dette er nærme dagens virkelighet. Det konspireres til så langt utpå viddene at Gjevjon til slutt også tar seg friheten til å hevde at Arbeiderpartiets forslag fremstår som en av de største tuslene mot menneskerettigheter i Norges historie.

Det hun presenterer som trusler, er i det store og hele hennes egne konspirasjoner og ikke i takt med det hverken Arbeiderpartiet har ment, eller foreslått.

Og dette betaler Dagbladet for at hun skal skrive. Og de legitimerer disse falske påstandene når Gevjon aktivt bruker det at hun er «Dagbladet-spaltist» som et slags kvalitetsstempel når hun opptrer på andre arenaer.

Gjevjon har selv oppfordret foreldre med transbarn til å unngå helsevesenet og heller ta kontakt med henne for «alternativ behandling». Noe Dagbladets Martine Aurdal også skrev om tilbake i 2017.

Her konkluderer til og med Aurdal med at foreldre med transbarn bør holde seg langt unna Gjevjon, fordi hun kan være farlig.

LIKEVEL lar avisen henne holde på som honorert spaltist, en tittel som også legitimerer dette farlige virket. Man kan dermed vanskelig dra andre konklusjoner enn at Dagbladet anser klikkverdien, som viktigere enn samfunnsansvaret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media