KRITISERER DAGBLADET: Språkprofessor Finn-Erik Vinje. Foto: Sondre Steen Holvik / Dagbladet
KRITISERER DAGBLADET: Språkprofessor Finn-Erik Vinje. Foto: Sondre Steen Holvik / DagbladetVis mer

Dagbladet uten stil

En krampeaktig iver etter å virke folkelig.

Meninger

Dagbladet serverer for tiden et merkelig stilløst sammensurium av språkformer -- annerledes enn alt annet i norsk rikspresse. Redaksjonsledelsen pålegger nemlig  programmatisk sine journalister å framtre med «folkelig» stilpreg. Konsekvensen er at avstikkende, samnorskpregede former opptrer i nært og uharmonisk naboskap med konvensjonelle.

Eksempelvis heter det i avisen «for ei tid siden» -- som er en krysning av «for en tid siden» og «for ei tid sia».  

Hva substantivenes a-bøyning angår, vender avisen 50 år tilbake i tiden og restituerer reglene i Norsk språknemnds læreboknormal fra 1959, den gang samnorskideen ble holdt i hevd.   

Men Dagbladnormen strekker seg lenger enn Språknemndas læreboknormal fra 1959 og krever ubestemt artikkel ei ved alle de substantiver som kan få -a i bestemt form. Det har den offisielle bokmålsnormen aldri gjort. Dagbladet skriver  således  ei rente, ei krise.  

Den krampaktige iver etter å være folkelig gir iblant komiske utslag, f.eks. når Dagbladet simpelthen gjør etablerte hankjønnsord til -a-ord, f.eks. knuta di, flåta di, ei bransje, ei folkevognbuss, nyte ei pils i sola, ei venn. Eller hva skal man si når man treffer på «ei weekend»Tenker journalisten seg at det skal hete weekenda i bestemt form entall («Jeg har vært bortreist denne weekenda»)?  

Det er et pikant poeng at redaktør Gudleiv Forr, som var formann i det utvalget som i 2000 trakk opp  retningslinjene for avisens språkbruk, altså den såkalt folkelige, året etter ble tildelt Riksmålsforbundets  journalistpris!  

Ved den høytidelige utdelingen bekjente Forr at han i sin tid hadde vært «grepet av språktilnærmingens nødvendighet» og derfor hadde vært samnorskmann. Men allerede i 1960-70-årene skal han ha kommet på andre tanker, og i sin takketale benyttet han anledningen til å avskrive sin språkradikale fortid. «Den teknokratiske språkforståelsen, som var et ledd i både Venstres og Arbeiderpartiets store nasjonale og sosiale prosjekt, kom i miskreditt», og førte til en omlegging av hans språkpolitiske syn, fikk vi vite.  

Forr har åpenbart latt sin nye språkpolitiske erkjennelse høre privatlivet til — den har iallfall ikke satt spor i Dagbladets redaksjonelle språkpraksis, som han ifølge eget utsagn har «et visst ansvar for».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook