Dagbladet.no ti år

I dag er det nøyaktig ti år siden du for første gang kunne klikke deg inn på Dagbladet.no.

(Dagbladet.no): Dagbladet.no ble født på verdensveven 8. mars 1995, og er landets lengstlevende nettavis.

- En energisk, vilter og ganske uskikkelig tiåring har det blitt, sier Dagbladet.nos redaksjonssjef Helge Øgrim i forbindelse med bursdagsfeiringen.

Og det som lenge var en liten unge, er nå på god vei inn i tenåra. Avisa har for lengst fått tenner, og har høye mål og stor nysgjerrighet for verden rundt seg.

- Vi våger å gå langt ut på kanten og prøve nye ting for å omdefinere hva journalistikk kan være, utdyper Øgrim.

Prøveprosjekt

I utgangspunktet var Dagbladets nettavis et dristig eksperiment igangsatt av Televerket og Posten.

De viktigste nyhetene fra papiravisen ble lagt ut på nett fem dager i uka på den heller kronglete adressen www.telepost.no/dagbl@det.no.

Ti år seinere er den eksperimentelle perioden langt fra over.

UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE: Øverst til venstre: Redaktør Ove Monsen presenterer Dagbladet på internett 8 mars 1995. Nederst til venstre: Eugene Brandal Laran (til høyre), Tormod Brenna og Line Fransson lanserer kveldsavisen «Dagbladet.no etter 6», 30. mai 2001. Øverst i midten: Dagbladet-gjengen 2000. Nederst i midten: Dagbladet.no kåret til årets beste nyhetssted 2003. Høyre: Målinger fra TNS Gallup viste at Dagbladet.no suste forbi VG Nett (2004). Foto: JACQUES HVISTENDAHL, HENNING LILLEGÅRD, ARNE V. HOEM OG OLE C. H. THOMASSEN
UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE: Øverst til venstre: Redaktør Ove Monsen presenterer Dagbladet på internett 8 mars 1995. Nederst til venstre: Eugene Brandal Laran (til høyre), Tormod Brenna og Line Fransson lanserer kveldsavisen «Dagbladet.no etter 6», 30. mai 2001. Øverst i midten: Dagbladet-gjengen 2000. Nederst i midten: Dagbladet.no kåret til årets beste nyhetssted 2003. Høyre: Målinger fra TNS Gallup viste at Dagbladet.no suste forbi VG Nett (2004). Foto: JACQUES HVISTENDAHL, HENNING LILLEGÅRD, ARNE V. HOEM OG OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

- Vi var de første som tok i bruk store bilder. Det er også en weblogg, som er i en kontinuerlig utvikling, og Norges største nettcommunity, Blink. Mange andre ting er også i ermet, og vi håper å få dratt de i gang i løpet av de nærmeste månedene.

Teknologi åpner for muligheter

En av satsingsområdene er rett og slett å få snudd politisk journalistikk på hodet.

- Politisk journalistikk har tradisjonelt vært preget av journalistens analyse av politikken. Pressen har ofte nøyd oss seg med å referere på en noenlunde rettferdig måte hva partiene har sagt om seg selv og andre uten å etterprøve det. Poenget nå er å trekke lesernes kunnskaper med inn i drøfting av norsk og internasjonal politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1995 var internett fortsatt en sjeldenhet. I dag har det blitt allmenneie og en nødvendighet på lik linje med kjøleskap og fungerende kollektivtransport.


Utbredelse av bredbånd og ny teknologi gjør det mulig å smelte store bilder, tekst, lyd, video og leseraktivitet til en kraftfull multimediapakke.

- Massemedier har historisk sett vært enveiskommunikasjon. Dette har enorme begrensninger og skaper stor avstand til leserne. Ny teknologi gir helt andre muligheter til å skape toveiskommunikasjon og virkelig engasjere.

RADIKALT SKRITT: - Det er viktig å etterprøve sannhetseverdiene i politikken, mener redaksjonssjef i Dagbladet.no, Helge Øgrim.