Dagbladets flerkulturelle bomskudd

FLERKULTUR: Dagbladet viser i lederen 10. mars til min kronikk i Aftenposten om et flerkulturelt samfunn, og skriver at «under Giskes innlegg ligger en tro på at politikken skal bidra til at vi stadig blir likere hverandre». Dagbladet må ha lest en annen kronikk enn min. Min kronikk handler nemlig om det positive ved mangfoldet. Blant annet skriver jeg at «Gjennom støtte til tidsskrifter, kulturgrupper og kunstnere, møtesteder og organisasjoner kan samfunnet bidra til at minoritetene får bedre betingelser for å ta vare på sin kultur». Dagbladets tolkning av dette som et ønske om at alle skal bli like, er uforståeligDagbladet skriver videre at det viktigste arbeidsredskapet en kulturminister har er en saks. Nei, det viktigste redskapet jeg har er penger. Vår regjering mener at det ikke må være slik at planer på kultur handler om fine ord, mens planer på andre sektorer handler om bevilgningsopptrapping. Å ta kultur på alvor betyr å ha de samme forpliktende målene her som på andre sektorer, og å følge opp målene med handling. Derfor har regjeringen sørget for et kulturløft, 150 millioner kroner mer til kulturformål enn forslaget fra Bondevik. Mange flerkulturelle tiltak fikk nyte godt av denne påplusningen. Kulturfeltet trenger slik konkret handling.

MEST oppsiktsvekkende er det at Dagbladet skriver at Giske «skyter seg selv i foten når han skriver at vi ikke er i mål før en pakistansk skuespiller kan spille Peer Gynt uten at noen tenker over at det er noe spesielt. Han etterlyser det flerkulturelle samfunn, men sier samtidig at det er et mål at det flerkulturelle skal bli meningsløst», skriver avisen og fortsetter «Skal den erfaring den enkelte har med seg i ryggsekken bli usynlig, går noe tapt.»Alle kunstnere bruker sin erfaring i arbeidet sitt. Og selvfølgelig handler et flerkulturelt samfunn om å ta vare på mangfoldet. Men et velfungerende flerkulturelt samfunn handler også om at mennesker med minoritetsbakgrunn skal ha samme mulighet til å få ulike posisjoner uavhengig av sin bakgrunn. Jeg gjentar gjerne min drøm om at en pakistansk skuespiller en dag kan spille Peer Gynt uten at noen hefter seg ved etnisiteten. Jeg er svært uenig med Dagbladet i at skuespillere med pakistansk bakgrunn bare skal spille Ibsen dersom rollen baseres på skuespillerens etniske bakgrunn. Jeg er uenig i at en afrikansk skuespiller skal ha mindre mulighet til å spille Peer Gynt eller Nora på grunn av sin hudfarge. Jeg tror ikke Dagbladet vil finne en eneste kunstner med minoritetsbakgrunn som er enig i avisens syn. Ikke så mange andre heller, heldigvis.