Dagbladets læringskurve

SV-OPPOSISJONEN: Ordet var læringskurve, og det var hos Dagbladet. Saken gjaldt Fredsinitiativets leder Ingrid Fiskaa og andre SV-ere. Dagbladets lederskribent mente Kristin Halvorsen må «undervise sine tillitsvalgte». Leserne fikk vite at «et stort og bredt flertall, inkludert Arbeiderpartiet og Senterpartiet» står bak Norges deltakelse i Enduring Freedom i Afghanistan». Og SV-erne fikk værsågod «bli vant til at norsk utenrikspolitikk utformes som bredest mulige kompromisser». Det hele innprentet under overskriften «SV-eres bratte læringskurve». Deretter vant fredsbevegelsen kampen om Enduring Freedom på Soria Moria. Like fullt holder lederskribenten fokus fast på andre menneskers læringskurve. Tirsdag ble undertegnede undervist. Som svar til mitt innlegg mandag skriver Dagbladet at unge Marsdal trenger historieundervisning, fordi «han synes å tro Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl kunne ha tenkt tanken på å demonstrere mot sin egen regjering». Takk for historietimen. Jeg har kun tre fotnoter å tilføye. 1. Min henvisning til Einar og Martin gjaldt ikke demonstrasjoner mot regjeringen. Utgangspunktet var Audun Lysbakkens «Nei takk» til å bli statsråd for Stoltenberg. Store aviser omtalte hendelsen slik: «Lysbakken vil ikke besudles», «Ansvarligheten kunne forderve hans politiske sjel». Det var Lysbakkens handling jeg sammenlignet med Gerhardsen og Tranmæl: «De var som kjent så ubesudlet fanatiske i sin tro på Den rette lære at de gjorde seg til kriminelle og gikk i fengsel for å bevare sin politiske korrekthet». Poenget skulle liksom være at det er enda mer fanatisk å gå i fengsel enn ikke å gå i regjering.2. Den 26. november 1938 demonstrerte Aps sentralstyremedlem Martin Tranmæl høylydt og offentlig sin uenighet med Ap-regjeringen. Det gjaldt utenrikspolitikk. Regjeringen Nygaarsvold hadde forbudt norske borgere å delta i den spanske borgerkrigen. Dette kaltes ikke-innblanding. Da den første kontingent «kriminelle» kom hjem fra De internasjonale brigaders kamp mot fascismen, tok Tranmæl ordet. Ikke bak en lurvete plakat på Løvebakken, men under en feiende forestilling i Folkets hus: «Vi er dere meget stor takk skyldige - vi er stolte av dere». Tranmæl var første taler. Han demonstrerte sitt standpunkt. Mot sin egen regjerings for lengst fattede vedtak. 3. Attac staves ikke Attack. Takk.