KRITISK TIL DAGBLADET: Sexarbeider Hege Grostad kritiserer Dagbladets metodebruk i reportasjen om sexkjøperne. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
KRITISK TIL DAGBLADET: Sexarbeider Hege Grostad kritiserer Dagbladets metodebruk i reportasjen om sexkjøperne. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Dagbladets sexstunt gir farlige konsekvenser

Dagbladets reportasje fra sexmarkedet kan øke risikoen for sexarbeidere ved at flere kunder ikke vil bruke sporbare telefoner, skriver Hege Grostad.

Meninger

I gårsdagens utgave av Magasinet utgir Dagbladets journalister seg for å selge seksuelle tjenester ved å legge ut fiktive annonser på en eskorteside.

Les historien på Dagbladet Pluss om da Magasinet laget fiktive annonser på eskortesider - og møtte kundene.

Da kundene i god tro møtte opp, ble de spurt om de ville intervjues om sexkjøp i stedet. På Twitter svarte den ene journalisten at metoden ble valgt for å «la kundens stemme bli hørt i debatten». Hvis overskiften på Dagbladets forside var «hør sexkjøpernes historier» så hadde jeg trodd at det var sant. Men overskriften var «her avsløres sex-kjøperne», noe som viser at denne saken kun handlet om å drite ut sexkjøpere. Dette er uverdig av en ellers anstendig avis.

Videre argumenterte journalisten for at metoden skulle hjelpe dem til å finne et «tilfeldig utvalg». I 2008 anslo SSB at nordmenn kjøper seksuelle tjenester for over en milliard kroner i året (pdf). Det betyr at Dagbladet sannsynligvis har flere tusen lesere som kjøper seksuelle tjenester jevnlig. Hvis det var slik at Dagbladet genuint ønsket å humanisere kjøperen og forstå hvorfor de kjøper sex, så kunne de lett ha oppnådd kontakt med kjøpere ved å etterlyse anonyme leserinnlegg og intervjuer i sin avis. Når de drister seg til å bruke forskningsbegreper som «tilfeldig utvalg», så burde de vel også forholde seg til forskningsetikk?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange av dem som møtte opp svarte at dette var dårlig gjort, og snudde på hælen. Jeg skjønner dem godt. Flere av dem hadde lang reisevei, og hadde gledet seg til et hyggelig treff. I stedet ble de møtt med en gjeng journalister som hadde bestemt seg for å ha det morsomt på jobb, på andres bekostning.

Premisset til journalistene var helt åpenbart at sexkjøpere er fritt vilt - en gruppe mennesker som man kan gjøre hva som helst med. Det er jo legitimt å hate horekunden, så da er det vel greit å kaste bort tiden deres også? Når en gruppe stigmatiseres hardt nok, så vil det være mennesker i samfunnet som legitimerer vold mot den stigmatiserte gruppen. Slik stigma er med på å legitimere overgrep mot sexarbeidere. I dette tilfellet var det Dagbladets journalister som legitimerte mobbing av sexkjøpere.

Journalistene syntes det var hysterisk morsomt at flere av kjøperne ikke hadde tatt seg bryet med å skaffe seg et telefonnummer som ikke var sporbart. Det betydde jo at de kunne søke opp deres fulle navn - haha! Med sprudlende begeistring kunne de nevne at både politikere og andre journalister var interessert i å kjøpe deres luremustjenester.

Vi som selger sex setter stor pris på kunder som ringer fra sporbare nummer. Vi liker å kunne sjekke om vedkommende snakker sant, og vi føler en trygghet i å vite deres navn. For sexarbeidere øker det altså sikkerheten. Dersom Dagbladet hadde undersøkt hvordan denne jobben fungerer, så hadde visst at de aller fleste som selger sex utelukkende besvarer henvendelser fra ikke-hemmelige nummer. Det er fryktelig synd hvis lureriet fra Dagbladet resulterer i at kunder fra nå av ikke tør å ta kontakt via sporbare telefonnummer. Stuntet fra avisen kan føre til minsket sikkerhet for sexarbeidere.

Neste gang Dagbladet ønsker å bidra i prostitusjonsdebatten, så håper jeg de gjør det i dialog med fagfolk og sexarbeidere. Jeg håper dette er siste gang Dagbladet foretar et slikt uetisk og respektløst eksperiment.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook