PROVOSERER: Warsan Ismail Foto: Arne Hoem
PROVOSERER: Warsan Ismail Foto: Arne HoemVis mer

Dagbladets tilslørte tåkefyrstinne

Reaksjonær og antiliberal.

Debattinnlegg

Som mangeårig medarbeider i Dagbladet ble jeg overrasket da avisen lørdag 2. august på kommentarplass, ved siden av logoen «frisinnet og framskrittsvennlig», trykket en redaksjonell artikkel signert Warsan Ismail:

«Ansiktssløret», skriver hun, «handler først og fremst om å bli sett av et storsamfunn som nekter å se.»

Skjult for å bli sett. Det er sånne ordspill, sånne små paradokser, som skribenter tyr til når temaet er brennbart, når det gjelder å trå varsomt i terrenget.

Men, og her er mitt hovedpoeng: Denne kommentaren kan vanskelig tolkes som annet enn et forsvar for tilsløring av kvinner. Den er reaksjonær, antiliberal og i strid med Dagbladets verdier.

Det forsto nok også Warsan Ismail, ansatt i Dagbladets debattredaksjon. Derfor innhyller hun sitt budskapet i en tåke av fraser på høyt abstraksjonsnivå: «Fundamentalismen, uttrykt gjennom den fullstendige tilsløringen, er et forsøk på å gjenskape seg selv i et samfunn der den enkelte blir forsøkt tvunget inn i forhåndsdefinerte kategorier.» Dårlig språk er dårlig språk, og uklart talt er uklart tenkt. Men spørsmålet gjenstår:

Hva betyr i denne forbindelse «gjenskape seg selv»? Gjenskape arabisk middelalder i Norge 2014? Gjenskape en islamsk versjon av 1920-årenes europeiske fascisme basert på gammel storhet og moderne teknologi? Og hva er «forhåndsdefinerte kategorier». Er det norske tvangstrøyer spesielt tilpasset muslimer?

Så kommer Warsan Ismails credo: «Niqab i Norge handler vel først og fremst om å bli sett. Endelig synes kvinnen som et individ som ikke innordner seg etter rollene hun har blitt tildelt hjemme, i skolen eller i media.»

Er niqab opprør? Er det virkelig det denne Dagbladets tåkefyrstinne mener?

Da må jeg svare at sløret er et symbol som signaliserer: Jeg tilhører islam, jeg underkaster meg religionen, tradisjonen og reaksjonen. Jeg vil ikke være integrert, jeg vil være ekskludert.

Men, og det er et viktig spørsmål: Kan du, den intolerante, kreve toleranse? Kan du, som stiller deg utenfor fellesskapet, forlange tilgang til de goder det liberale samfunnet så generøst tilbyr?

I klarttekst: Du er maskert og tilslørt. Du kan kanskje søke jobb som fugleskremsel eller telefonselger. I mellomtiden skal jeg betale for dine bisarre ideer. Hvorfor?

Jeg svarer: Bort med sløret, bort med statskirken, bort med monarkiet! For det tilhører fortiden.