Dagbok fra Tyrkia

RVs Erling Folkvord har vært på reise i Tyrkia og gir i denne kronikken et aktuelt bilde av situasjonen for den kurdiske befolkningen.

- Politiet leverte denne en halvtime før dere kom. Den middelaldrende mannen bak skrivebordet holder fram et lite dokument for meg og tolken. Det er varsel om enda en straffesak - den attende for hans vedkommende - og har politiets stempel. Dokumentet er datert tre måneder etter at Europaunionen ga Tyrkia status som søkerland. # Vi møter en av de ukuelige menneskerettsaktivistene i Mardin, en kurdisk by like nord for grensa mellom Tyrkia og Syria. De militært velorienterte kjenner Mardin på grunn av NATOs store radaranlegg oppe på fjelltoppen midt i byen. De historiekyndige husker kanskje at klippefestningen i Mardin var så uinntakelig at selv erobreren Timur Lenk for 600 år siden måtte gi opp og trekke seg tilbake med store tap etter tre måneders beleiring.

Mardin ligger så vidt utenfor den sonen der Tyrkias nasjonale sikkerhetsråd opprettholder unntakstilstand på 14. året. En av de lokale styremedlemmene i IHD - Menneskerettsføderasjonen i Tyrkia - gir oss en liste over de groveste dokumenterte menneskerettskrenkelsene i byen hittil i dette året. Det er 16 navn på lista. Fem av dem er «forsvunnet». Det betyr at de er tatt av politiet, og siden er blitt borte. Likene er ikke funnet. Fem andre har gjennomgått ulike former for tortur, det ferskeste eksemplet er fra dagen før vårt besøk. De seks siste har «bare» blitt arrestert.

Mardin er som nevnt en vanlig kurdisk by. Det uvanlige er at IHDs kontor fortsatt er åpent. I de fleste kurdiske byene har staten stengt IHD-kontorene. Vi får også se en kopi av regjeringas egen liste over «tomme» landsbyer i Mardin-provinsen. Regjeringa sender ut slike lister over tvangsevakuerte landsbyer som det ikke er lov å flytte tilbake til, for å være sikker på at kommunestyrene ikke bevilger penger til gjenoppbygging. På den offisielle lista for Mardin-provinsen står det 280 landsbynavn, men IHD-representanten gjør oppmerksom på at denne oppregninga ikke er fullstendig. Befolkninga er blitt fordrevet fra enda flere landsbyer, sier han. Den vanlige begrunnelsen er at de har nektet å bli en del av den halvmilitære styrken av «landsbyvakter» som får våpen for å slåss mot den kurdiske frigjøringsbevegelsen.

Da Bondevik-regjeringa sa ja til et stort norsk våpensalg til Tyrkia, ble det begrunnet med Tyrkias store endringer til det bedre på menneskerettsområdet i løpet av det siste året. Stortingsflertallets ja til oljefondinvesteringer i Tyrkia har muligens en liknende begrunnelse. For å illustrere den virkelige situasjonen i dag, har jeg har derfor skrevet ned noen av de hendelsene jeg oppfattet i løpet av et to uker langt besøk i landet:

Fredag 10. mars: Tidligere statsminister Necmettin Erbakan dømmes til ett års fengsel på grunn av en tale han holdt i 1994. 74 år gamle Erbakan - som har ledet tre religiøse partier som alle er blitt forbudt - sa i denne talen at Tyrkia har fjernet seg fra sine islamske røtter og at sekulære politikere har slått en kile inn mellom de etniske kurderne og andre statsborgere. Å si den slags er fortsatt straffbart.

Samme dag holder EU-kommissær Verheugen, som er ansvarlig for EUs utvidelse, en tale i Istanbul og stiller spørsmålet om Tyrkia er et land som ikke oppfyller vilkårene for EU-medlemskap. «Svaret er helt enkelt ja,» sier han og fortsetter: «Tyrkia oppfyller ikke de politiske vilkårene, og vi kan først starte politiske drøftinger på grunnlag av at Tyrkia gjør det.»

Overfor pressen tilbakeviser statsminister Ecevit EU-kommissærens omtale av Tyrkias kurdiske problem: «Jeg sa til ham at vi er uenige i en slik beskrivelse, fordi det tyrkiske samfunnet ikke har noen tradisjon med å drive etnisk diskriminering. Problemene i sørøst skriver seg ikke fra diskriminering.»

Den kurdiske sangeren Ahmet Kaya idømmes fengsel i tre år og ni måneder for en forbrytelse han begikk i Berlin for sju år siden. Da framførte han en kurdisk sang på en scene der kartet over Kurdistan og et bilde av Abdullah Vcalan dannet bakgrunnen.

Søndag 12. mars gjennomsøker flere tusen tungt væpnede politifolk Gazi, et kurdisk boligområde i Istanbul. De arresterer ca. 350 personer som forbereder en minnemarsj i anledning femårsdagen for politidrap på 21 mennesker i mars 1995. Minnemarsjen gjennomføres likevel med 200 deltakere som roper «Ned med politistaten» og «Rettferdighet for Gazis martyrer». De som ble drept i 1995, demonstrerte mot drap som nettopp var begått av ukjente gjerningsmenn på en kafé i bydelen.

Mandag 13. mars arresteres nestlederen i Hadep - Det demokratiske folkepartiet - under et besøk i den kurdiske industribyen Batman. Politiet har avlyttet et møte han hadde med partimedlemmer og hevder at han kom med kriminelle uttalelser i dette interne partimøtet. Han blir løslatt 12 dager seinere.

Torsdag 16. mars fordømmer Den europeiske menneskerettsdomstolen Tyrkia for angrep på den nå ikke-eksisterende avisa Vzgür Gündem og sier at Tyrkia ikke fulgte sin plikt til å forsvare ytringsfriheten.

Fredag 17. mars fremmer det tyske industrikonsernet Krauss-Maffei-Wegmann en foreløpig søknad om å få levere 1000 tanks av typen Leopard 2 til Tyrkia.

Samme dag legger guvernøren i Istanbul ned forbud mot en Hadep-mottakelse i Istanbul to dager senere, i anledning Newroz, kurdernes nyttårsfeiring. Guvernørens begrunnelse er at bokstaven w ikke finnes i det tyrkiske alfabetet.

Tirsdag 21. mars feires Newroz i lovlige former i fem byer, og ellers uten tillatelse på utallige steder. Ca. 150 arresteres på to steder i Istanbul. Arrestasjoner også flere steder i den kurdiske delen av Tyrkia. I Diyarbakir deltar minst 150000- 200000 mennesker i Newroz-festen, som blir en voldsom menneskelig styrkemarkering og det største politiske møtet hittil i den kurdiske frigjøringskampen. Den tyrkiske staten markerer sitt nærvær ved å la F16-jagere fly lavt over festplassen med 40 sekunders mellomrom.

I Ankara er det nytt rettsmøte i saken mot partilederen Demir i Hadep og 16 andre partitillitsvalgte. Saken utsettes fordi Demir er på Newroz-festen i Diyarbakir, men retten avsier kjennelse for at han med makt kan bringes til neste rettsmøte. Påstanden er tre år og ni måneders fengsel for samtlige. Et sentralt tiltalepunkt mot Demir er, ifølge nyhetsbyrået Anatolia, en setning fra en tale han holdt i oktober i fjor. Han omtalte da den fredelige oppløsningen av staten Tsjekkoslovakia og skal ifølge tiltalen videre ha sagt at «En slik løsning, eller en annen løsning, må finnes her».

Lørdag 25. mars offentliggjøres en internasjonal rapport om forfølgelse av journalister. Det oppgis at bare 18 journalister er blitt fengsla i Tyrkia i 1999 med begrunnelse at de støtter terroristorganisasjoner eller skriver venstreartikler, og at det nå er færre journalister i tyrkiske fengsler enn tidligere. Rapporten opplyser at Tyrkias kringkastingstilsyn har gjennomført 5642 endagsstenginger av TV-stasjoner siden 1994.

Tyrkias menneskerettsminister kunngjør at Tyrkia snart skal undertegne konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og konvensjonen om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter.

Samme dag arresterer politiet 100 bryllupsgjester i byen Urfa, fordi bilene i bryllupsfølget er pyntet med gule, grønne og røde bånd, dvs. de kurdiske fargene. Alle løslates etter å ha blitt avhørt.

Søndag 26. mars melder avisa Cumhuriyet at store tyrkiske troppestyrker er samla ved grensa mot det nordlige Irak for å starte en ny invasjon der, rettet mot PKKs geriljastyrker. Avisa skriver at det allerede har vært trefninger på irakisk side av grensa.

Hadep-tillitsvalgte som jeg snakka med, sier at det nå er opp til den tyrkiske staten om det skal bli en fredelig, politisk løsning på det kurdiske spørsmålet. PKK-geriljaen er fortsatt i beredskap, men er trukket tilbake fra Tyrkia. Hvis den tyrkiske staten ikke snart er villig til å stanse menneskerettskrenkelsene og gjennomføre grunnlovs- og lovendringer som gir kurderne kulturelle og politiske rettigheter, kan det bli en ny periode med krig mellom kurderne og den tyrkiske staten.