Foto: Michael Ray VC Angeles
Foto: Michael Ray VC AngelesVis mer

Musikkanmeldelse: Unge Ferrari - «Romeo må dø»

Dagboken til en gal mann

Mesterlig balansegang mellom lykke og tragedie.

Få sjangre beskriver mannlig følsomhet bedre enn R&B-en, som på sitt beste balanserer hårfint vakkert mellom kjepphøy selvsikkerhet og sårbar selvransakelse. Etter å lenge ha vært uglesett, opplever stilarten nå en ny vår på det norske popmarkedet – i stor grad takket være suksessen Unge Ferrari har opplevd siden gjennombruddet i begynnelsen av 2015.

Romeo må dø

Unge Ferrari

5 1 6
Plateselskap:

Nora Collective

«Sårbart fra Norges viktigste R&B-stemme.»
Se alle anmeldelser

Allerede påvirket av den amerikanske rapscenens stadig mer emosjonelle uttrykk, følger landets yngre garde rap/R&B-artister Nora Collective-sangerens ledelse, men har enn så lenge igjen å nå opp til Ferraris unike kombinasjon av melodiforståelse, vokal, et levd liv, og ikke minst kunnskap om sjangerens mest sexy krinker og kroker.

Alt sammen ettertrykkelig showcaset på EPen «Romeo må dø», hvor hovedpersonen blant annet anerkjenner arven fra de originale R&B-thug’ene i Jodeci gjennom snasen gjenbruk av klassikeren «My Heart Belongs To U» («Jodeci 969»).

Bare én av mange detaljer som gjør skiva til en gavepakke for lyttere flasket opp på 90- og tidlig 00-talls R&B. Ferraris største styrke viser seg likevel i evnen til nevnte balansegang, enten vi serveres hyllester til kjærligheten («Født på en øy», «Minner fra en tid») eller velkjente beskrivelser av kompliserte forhold («Venstre» – med utsøkt gjestevokal fra danske Medina) og ubesvarte følelser («Nummer en»).

«Hva er det han har som ikke jeg har», spør Ferrari over Filip Kolsettes (Loveless) deilige produksjon på sistnevnte. Et sårt anthem for alle som siktet og bommet – på en befriende åpenhjertig utgivelse som nok en gang demonstrerer de særegne kvalitetene til Norges viktigste R&B-stemme.