VERDENSBERØMT: Pablo Picassos maleri "Guernica" ble første gang vist i Paris i 1937. Nå kan det igjen sees i Paris. Foto Bravo Press SA/REX/Shutterstock
VERDENSBERØMT: Pablo Picassos maleri "Guernica" ble første gang vist i Paris i 1937. Nå kan det igjen sees i Paris. Foto Bravo Press SA/REX/ShutterstockVis mer

Dagen da byen Guernica
ble lagt fullstendig i grus 

For nøyaktig åtti år siden ble det begått en krigsforbrytelse som er blitt eviggjort gjennom Pablo Picassos berømte maleri. Fra Guernica går det en rød tråd – til Dresden, Hiroshima og Øst-Aleppo.


Kommentar

KLOKKA ER 16.30 mandag 26. april 1937. Det er markedsdag i den baskiske byen som er full av fastboende, bønder fra omegnen og internflyktninger. Borgerkrigen herjer for fullt, og general Francisco Francos styrker står bare noen få mil unna. Et tysk bombefly dukker opp på himmelen, slipper seks bomber og forsvinner. Fem minutter etter dukker et nytt fly opp og slipper sin dødelige bombelast. Så går det enda et kvarter, og tre nye bombefly dukker opp, etterfulgt av et førti-femtitalls bombe- og jagerfly, noen av dem italienske. Det slippes høyeksplosive bomber og brannbomber. Mot slutten kommer det lavtflygende drapsmaskiner med påmonterte maskingevær, der pilotene skyter ned flyktende mennesker.

HELVETET varer i tre timer og ett kvarter. Husene, de fleste bygd i tre, står i brann. Døde husdyr og utbrente lik ligger på bakken, skadde prøver å komme seg unna. Noen har reddet seg ved å oppholde seg i kjellere. Røyken er så tjukk at man knapt kan se noen centimeter foran seg.

Samtidig befinner den spanske maleren Pablo Picasso seg i Paris, der han arbeider med et murmaleri som er bestilt av den spanske republikanske regjeringen som slåss mot Francos opprørsstyrker. Bildet skal være en hovedattraksjon under Verdensutstillingen i Paris samme år. 29. april leser Picasso en artikkel i den franske avisa L’Humanité om bombingen i Guernica, og hans liv forandres for alltid. Motivet han har arbeidet med, har sitt utgangspunkt i spansk tyrefekting. Nå endrer han på en del av skissene og går til verks med dødsforakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I BEGYNNELSEN av juni er bildet ferdig: 3,5 meter høyt og 7,80 meter bredt, i kubistisk stil, abstrakt, men med forvridde figurer som likevel er gjenkjennelige. Her er lidelse, død og fortvilte skrik fra mennesker og dyr, Picassos protest mot den totale krigen, mot terrorbombing og mot fascisme.

- Hvorfor skjedde det oss, spurte fortvilte overlevende fra Guernica. I dag er de fleste historikere enige om at Franco var den som tok den endelige avgjørelsen om bombing, for å svekke moralen til sivilbefolkningen og til de republikanske styrkene i området. Men den nazi-tyske flystyrken, en del av Condorlegionen, trengte å trene på total luftkrig i påvente av verdenskrigen som trolig ville komme. Dermed fikk begge parter sitt, mens Guernica ble jevnet med jorda. Og så kom reprisene – med den totale ødeleggelsen av byer som Dresden og Hiroshima under andre verdenskrig og med Øst-Aleppo i fjor høst.

TAKKET VÆRE journalister som George Speer i The Times ble bombingen av Guernica fordømt i store deler av verden. I likhet med Assad prøvde Franco å bortforklare det som hadde skjedd ved å skylde på lokale opprørere. Det var baskere som hadde bombet Guernica på bakken, sa den spanske «føreren». Men han sto ikke til troende. Og hver gang Picassos bilde blir vist fram, kommer også avskyen for denne tysk-spanske krigsforbrytelsen.

Tallene på drepte i Guernica er usikre, de varierer mellom 200 og 1600. Uansett antall; de døde har fått sin minnetavle på et nesten åtte meter langt murmaleri.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook