Dagen som forandret oss

I morgen er det grunn til å stanse opp, kjenne på sorg over mennesker vi fortsatt er glad i, men som vi ikke har sett på et år.

ENDRING: «Vi har sett mange stå fram for å ta avstand mot hat og intoleransen. Jeg tror folk synes det er lettere nå, enn før 22. juli,» skriver AUF-leder Eskil Pedersen. Foto: Steinar Schjetne / Scanpix
ENDRING: «Vi har sett mange stå fram for å ta avstand mot hat og intoleransen. Jeg tror folk synes det er lettere nå, enn før 22. juli,» skriver AUF-leder Eskil Pedersen. Foto: Steinar Schjetne / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I morgen er det et år siden vindusglassene i Oslo sentrum knuste og idyllen på Utøya ble avbrutt en ufattelig ondskap vi aldri har sett i vårt land, kanskje noen gang. Det har gått et år siden en høyreekstrem terrorist forsøkte å utslette en hel generasjon AUF-ere. Han drepte 77 uerstattelige mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet. Når jeg får ro til å reflektere er det fortsatt nesten umulig å fatte at det var oss som ble rammet.

I morgen er det grunn til å stanse opp, kjenne på sorg over mennesker vi fortsatt er glad i, men som vi ikke har sett på et år. Som vi aldri mer skal få møte igjen. I morgen håper og tror jeg også at vi kan gjenskape samholdet og omsorgen menneskene rundt oss på en fantastisk måte besvarte terroren med. Det var det som fikk oss gjennom de første ukene. Vi trenger samholdet nå også.

Har terroren for ett år siden forandret livene våre? Ja det er det klart at den har. Vi har fått minner som aldri vil visne fra vår hukommelse. Fryktelige minner. Noen er fysisk skadd. For noen er det fortsatt vanskelig å konsentrere seg om skolen eller arbeidet. Over hele landet står det tomme stoler rundt middagsbordene. De vil alltid forbli tomme. Terroren har endret livene våre, og vi har fått en tung og trist dimensjon lagt til oss. Men det betyr ikke at våre liv er over. Vi skal tvert imot leve våre liv til det fulle. Det må være målet vårt. Vi skal ha med oss ordene i diktet til nordmannen Nordahl Grieg; «de vil ikke sørges til døde, men leve imot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer