ENDRING: «Vi har sett mange stå fram for å ta avstand mot hat og intoleransen. Jeg tror folk synes det er lettere nå, enn før 22. juli,» skriver AUF-leder Eskil Pedersen. Foto: Steinar Schjetne / Scanpix
ENDRING: «Vi har sett mange stå fram for å ta avstand mot hat og intoleransen. Jeg tror folk synes det er lettere nå, enn før 22. juli,» skriver AUF-leder Eskil Pedersen. Foto: Steinar Schjetne / ScanpixVis mer

Dagen som forandret oss

I morgen er det grunn til å stanse opp, kjenne på sorg over mennesker vi fortsatt er glad i, men som vi ikke har sett på et år.

I morgen er det et år siden vindusglassene i Oslo sentrum knuste og idyllen på Utøya ble avbrutt en ufattelig ondskap vi aldri har sett i vårt land, kanskje noen gang. Det har gått et år siden en høyreekstrem terrorist forsøkte å utslette en hel generasjon AUF-ere. Han drepte 77 uerstattelige mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet. Når jeg får ro til å reflektere er det fortsatt nesten umulig å fatte at det var oss som ble rammet.

I morgen er det grunn til å stanse opp, kjenne på sorg over mennesker vi fortsatt er glad i, men som vi ikke har sett på et år. Som vi aldri mer skal få møte igjen. I morgen håper og tror jeg også at vi kan gjenskape samholdet og omsorgen menneskene rundt oss på en fantastisk måte besvarte terroren med. Det var det som fikk oss gjennom de første ukene. Vi trenger samholdet nå også.

Har terroren for ett år siden forandret livene våre? Ja det er det klart at den har. Vi har fått minner som aldri vil visne fra vår hukommelse. Fryktelige minner. Noen er fysisk skadd. For noen er det fortsatt vanskelig å konsentrere seg om skolen eller arbeidet. Over hele landet står det tomme stoler rundt middagsbordene. De vil alltid forbli tomme. Terroren har endret livene våre, og vi har fått en tung og trist dimensjon lagt til oss. Men det betyr ikke at våre liv er over. Vi skal tvert imot leve våre liv til det fulle. Det må være målet vårt. Vi skal ha med oss ordene i diktet til nordmannen Nordahl Grieg; «de vil ikke sørges til døde, men leve imot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod.»

Noen vil sikkert argumentere for at vi ikke har forandret oss. Jeg er redd slike spådommer tar vekk fokuset på det som bør bli en forsterket tro på våre grunnleggende verdier. Det finnes selvfølgelig eksempler på at toleransen og samholdet slår sprekker, som hetsen mot romfolket. Men samtidig har vi sett at hetsen kommer fram i lyset. Vi har sett at mange tar til motmæle. Vi har sett mange stå fram for å ta avstand mot hat og intoleransen. Jeg tror folk synes det er lettere nå, enn før 22. juli. Gjør vi det også i framtida, så har vi virkelig tatt noe verdifullt med oss. Vi har fått en viktig lærdom.

Jeg vil også komme med en oppfordring til alle som lurer på om vi har forandret oss: vær forandringen selv. Ta til motmæle på nett, si ifra på arbeidsplassen og kjemp mot hverdagsrasismen. Vis omtanke for folk rundt deg. Vær en god nabo. Delta i organisasjonslivet. Engasjer deg! Norge kan forandre seg, vi kan bli bedre, hvis alle gir sitt bidrag.

AUF opplevde det verste en organisasjon kan oppleve. Vi ble fratatt uerstattelige venner og medmennesker. Vi ble fratatt trygghet. Vi ble fratatt sommerleiren vår. Men terroristen greide ikke å ta AUF. For AUF som organisasjon er sterkere nå, enn på veldig mange år. Vi har flere medlemmer, flere aktive og større gjennomslag. Ut av det mørkeste kom en ny vår. Med kjærlighet for hverandre, et sterkt samhold, og et forsterket engasjement for de sakene vi tror på og de verdiene vi står for.

Jeg er utrolig stolt over alle ungdommene i AUF. De har vist en utrolig styrke, de har gitt meg og AUFs ledelse, men også hele landet, retning og tro på det vi driver med. De er alle mine helter. Jeg vet om mange overlevende som fortsatt synes hverdagen er vanskelig. Det forstår jeg veldig godt, og det skal vi lytte til. Alle bruker forskjellig tid på å ta hverdagen tilbake. Noen sørger fortsatt mye. Noen sliter på skolen. Disse ungdommene fortjener vår oppmerksomhet og hjelp. Vi som samfunn må sørge for at de overlevende og berørte av terrorangrepene får tett og god oppfølging.

Jeg kan ikke tenke meg hvordan mange etterlatte føler det denne helgen. I morgen blir en spesiell og vond dag. Jeg vil at alle etterlatte skal vite at vi i AUF tenker på dere hver dag, og spesielt i morgen. Vi deler litt av deres smerte. Vi var også så heldige at vi ble kjent med dem som ble revet bort fra oss. Deres personlighet, deres engasjement. Men ingen, som ikke har opplevd det kan vite hvordan det er for en mor og en far og miste sitt barn. Ingen ord kan beskrive det.

I morgen er en helt spesiell dag for veldig mange. 22. juli markerer ondskap, mørke og håpløshet. Men det er også dagen da vi alle slo tilbake mot ondskapen med alt det gode som mennesker har i seg. Dagen som markerer omtanke, samhold og kjærlighet. Denne dagen har forandret oss. La oss være den forandringen nå og i framtida.

Følg oss på Twitter