KULTSTATUS: James Murphy fikk kultstatus da han la ned bandet LCD Soundsystem da de var på toppen av karrieren. I går ble han intervjuet av Todd Burns under Bylarm. Foto: Øistein Norum Monsen
KULTSTATUS: James Murphy fikk kultstatus da han la ned bandet LCD Soundsystem da de var på toppen av karrieren. I går ble han intervjuet av Todd Burns under Bylarm. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

- Dagens dansemusikk er frastøtende

James Murphy, en av verdens heteste musikkprodusenter for tiden, får lyst til å kaste opp.

(Dagbladet): James Murphy var den godt voksne karen som etter mange år som punkrocker plutselig slo gjennom med det elektroniske danseprosjektet LCD Soundsystem, men ga seg igjen bare noen få år etter gjennombruddet.

Da var dansepunken deres ennå på topp, og noe av det heiteste man kunne oppdrive i den elektroniske dansemusikk-floraen, et element som ikke akkurat la noen demper på kultstatusen.

Siden har Murphy blant annet produsert Arcade Fires siste album, blitt hauset fram som arvtageren til musikkprodusentguruen Rick Rubin - og var i går på plass i Oslo under Bylarm for å bli intervjua på Red Bull Music Academy.

- Gi meg AC/DC Det har lenge gått rykter om at han kanskje vil være involvert i David Bowies neste prosjekt, men på spørsmål fra Dagbladet avkrefter han at han for tiden produserer noe for andre.

- Hvem kunne du tenke deg å produsere et album for, da?

- Jeg ville sagt ja dersom AC/DC ringte og spurte om jeg produsere den neste plata deres, men jeg hadde ikke kommet på å spørre selv. De er de kuleste folka i verden. Men som sagt, jeg ville ikke kommet på det selv. Manageren min måtte ha kommet til meg og sagt: «Du, vi har en litt rar forespørsel her. AC/DC.» Og jeg ville sagt ja. Jeg møtte Angus Young i Los Angeles på 90-tallet og han var alt jeg håpet han skulle være. De er verdens kuleste folk, sier Murphy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hatet dansemusikk At Murphy skulle endte opp som en av 2000-tallets mest hyllede karer innen elektronisk dansemusikk, er egentlig kanskje ironisk.

- Da jeg vokste opp, hatet jeg elektronisk dansemusikk. Jeg hatet det helt til jeg fylte 30 og møtte Shit Robot (Marcus Lambkin) og han jeg senere skulle starte plateselskapet DFA med, Tim Goldsworthy. Vi fant felles grunn i band som The Ramones, Public Image Limited og The Smiths, men jeg likte indie og grunge og Marcus likte acid house og trip hop. Så ga de meg esctacy på bursdagen min og vi gikk ut og dansa, og det var helt fantastisk. Så gjorde vi det samem de neste fem årene, gikk ut, tok ecstacy og danset, og så skjønte jeg at noe av det jeg hadde likt tidligere egentlig var dansemusikk, sier han.

Den tidligere LCD Soundsystem-hjernen har nå rukket å bli 44 år. Og som selveklært gammel og gretten mann er han ikke fornøyd med dagens EDM-musikk.

- Det som skjer i den kommersielle delen av elektronisk dansemusikk er frastøtende. Jeg kan ikke gi noen spesielle eksempler, for alt gjør at jeg har lyst til å kaste opp. Men det er heller ikke laget for meg. Jeg er gammel. Og jeg var gammel da jeg begynte med elektronisk dansemusikk selv. I tillegg er jeg ganske gretten. Alt nå for tiden er så maksimalistisk, og jeg er ikke en maksimalist. Det er helt sikkert kule ting som skjer, men de når ikke meg. Og det burde de sikkert heller ikke, for jeg er som sagt gammel.

Sa nei til Seinfeld Ei lita stund etter at James Murphy gikk av scenen fra sin siste opptreden med LCD Soundsystem i 2011, begynte han å gråte. Utbruddet ble foreviget av et kameracrew som fulgte ham i anledningen konsertfilmen «Shut Up and Play the Hits».

I samme film spør journalisten Chuck Klosterman ham om hva som er hans største nederlag i livet. Etter lang betenkningstid svarte han: «Det er muligens å slutte».

Da han ble spurt en annen variant av det samme spørsmålet på Kulturhuset i går, var imidlertid ikke å legge LCD Soundsystem på is blant svarene.

- Det var sikkert et feiltrinn å si nei til å skrive for «Seinfeld» etter den første sesongen. Ikke at jeg ville gjort det bra, men det ville vært en helt ok karrierevei. Og det var nok ikke et sjakktrekk å si nei til en fem prosent stor andel i et it-selskap mot å jobbe for dem og ikke begynne på college. Jeg sa nei, begynte på college og droppa jo selvfølgelig ut til slutt. Da it-selskapet, som endte opp med å bli den første internettbaserte banken i verden, senere ble børsnotert var den andelen jeg var tilbudt verdt så mye at jeg kunne kjøpt meg et lite land, sier Murphy.