SKOLEBESØK: For noen dager siden presenterte statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og barne- og familieminister Solveig Horne (t.v.) en ny digital strategi for norsk skole. Her er de sammen med elevene Max Kjus og Camilla Nagell Borgersen under et besøk på Bekkestua barneskole.Artikkelforfatteren mener det er stor avstand mellom skole i betydningen fri tid til å lære og dagens byråkratiserte skole. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
SKOLEBESØK: For noen dager siden presenterte statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og barne- og familieminister Solveig Horne (t.v.) en ny digital strategi for norsk skole. Her er de sammen med elevene Max Kjus og Camilla Nagell Borgersen under et besøk på Bekkestua barneskole.Artikkelforfatteren mener det er stor avstand mellom skole i betydningen fri tid til å lære og dagens byråkratiserte skole. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Utdanning

Dagens skolepolitikere fortjener et læreropprør

Det politikerne kaller undervisning, likner mer fragmentert og ferdigprogrammert instruksjon enn læring.

Meninger

Skole betød opprinnelig fritid på gresk; den delen av en persons liv som kan bestemmes selv. I dag er skole en institusjon styrt av politikere som tror at toppstyrt administrasjon av skolelivet skal skape verdens beste skole.

Bjørn Alterhaug
Bjørn Alterhaug Vis mer

Det er stor avstand mellom skole i betydningen fri tid til å lære og dagens byråkratiserte skole, som av enkelte politikerne synes lagt opp som en kur mot mangelsykdommer. En klar stemme mot styringskåte politikere er lærer Håvard Tjora. Han hevder at den skolepolitikk som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forfekter er så virkelighetsfjern og hinsides all innsikt i hvordan læring skjer at den hadde fortjent et læreropprør. Over 50 års erfaring fra barneskole, ungdomsskole og universitet gjør det for meg lett å støtte Tjora.

Skoleutviklingen blir styrt av eksperter innen økonomi og statsvitenskap basert på deres kost-nytte-regnestykker. Fokuset er på ytre rammefaktorer og en instrumentell tro på at den beste læreren skapes av studiepoeng, karakterer og kompetansekrav. Relevant erfaring og faglighet har blitt flyttet fra yrkesutøverne selv og til ekspertene fra disse fagområdene.

PISA-måling, eksakte kunnskapskrav, konkurranse og kontroll, er tiltak som har ført til alvorlige konsekvenser. Over hele Europa meldes det om at barn og unge har psykiske helseplager som følge av presset for å oppnå skoleprestasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verken målstyring eller konkurranse er i seg selv negativt, alle vet at for å bli dyktig må det settes mål, stilles krav og det må konkurreres. Imidlertid, konkurranselysten må først og fremst ha utgangspunkt i modning, selvtillit og selvforståelse. Alle har ulik evneprofil og modning som i mye større grad må tas hensyn til i tidlig alder.

Det politikerne kaller undervisning, likner mer fragmentert og ferdigprogrammert instruksjon enn læring. Undervisning som instruksjon er vesensforskjellig fra læring. Læring er en undrende og spørrende holdning til hvordan verden rundt oss er sammensatt, der nysgjerrighet, lek og fri tid til å undersøke, er grunnleggende viktig. Tid til undring er en forutsetning for indre motivasjon og drivkraften til kontinuerlig utforsking av det spesialfelt hver enkelt finner i sitt potensial, og som på den måten blir en livslang lidenskap.

Det skjer mye bra i skolehverdagen, takket være omsorgsfulle lærere som etter beste evne takler en kompleks og krevende virkelighet. Imidlertid, slik grunnskolen fungerer er den et sorteringssystem som opprettholder systemets mer tvilsomme sider og reproduserer sosiale skiller. Et eksempel er dagens skolepolitiske fokus på «tidlig innsats og kvalitet i skolen», der standardiserte modeller for læring og testing står sentralt. Den lærende er ofte ikke klar for denne type lærestoff, og fokuset blir på feil og mangler i svarene. Således skjer en stempling som lat eller lite flink allerede i tidlig alder. Dette vil være hemmende i all videre læringsaktivitet.

Som forelder, bestefar, lærer og musiker, er det som huskes best de øyeblikkene hvor det lyser av et ansikt som har fått det til. Et slikt ansikt speiler andres ansikt; ansikter som har utforsket og fått bekreftelse på at deres innsats og personlige involvering betyr noe: jeg kan og jeg våger. Dernest gleden av hverandres bestrebelser for å ha fått det til sammen. Slike felles opplevelser avdekker på konkret måte det som hver enkelt må arbeide mer med for å bli bedre, individuelt og som bidragsyter til helheten.

Vi trenger en skole hvor læring er i fokus og som tar hensyn til de personlige kvalitetene til et barn; medfødte egenskaper som utvikler potensialet istedenfor å lukke det. En slik skole vil utvikle mennesker med fantasi, nysgjerrighet og selvtillit. Grunnleggende faktorer for å bli trygge, kloke og selvstendige individer som kan anvende den kunnskapen som finnes i samfunnet.

Lærerne bør ta tilbake definisjonsmakten på hva som er viktig i skolen. Når det indre liv i skolen pålegges fra sentralt hold, blir skolen virkelighetsfjern. Dagens skolepolitikere fortjener et læreropprør.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook