Urettferdig system: På grunn av nærskoleprinsippet hadde vi som bodde på Viksåsen bare rett til å gå på én skole i Trondheim: Charlottenlund vgs, skriver Tarjei Ellingsen Røsvoll. Foto: Privat.
Urettferdig system: På grunn av nærskoleprinsippet hadde vi som bodde på Viksåsen bare rett til å gå på én skole i Trondheim: Charlottenlund vgs, skriver Tarjei Ellingsen Røsvoll. Foto: Privat.Vis mer

Dagens system hjelper ikke de svakeste, som blir sendt vekk fra sin nærskole hvis den er full

Jeg vil utfordre politikerne til å ordne opp i et system som ikke fungerer.

Meninger

Som ungdomsskoleelev var jeg med på en kampanje for å gi elever på Vikåsen - en bydel litt utenfor Trondheim - rett til fritt skolevalg. På grunn av nærskoleprinsippet hadde vi som bodde der bare rett til å gå på én skole i Trondheim: Charlottenlund vgs. Aksjonen var vellykket: Vårt kull fikk lov å velge fritt, og politikerne fikk positiv mediedekning i Adressa. Men beslutningen ble omgjort allerede året etter. Derfor vil jeg igjen utfordre politikerne til å ordne opp i et system som ikke fungerer.

I Oslo er det fritt skolevalg. Det har ført til eliteskoler og lavstatusskoler, der f. eks. Manglerud har et eksamenskaraktersnitt på 2.1, mens Oslo Katedralskole ligger på 4.5. Oslo synliggjør at fritt skolevalg ikke er noen løsning. Problemet er at nærskoleprinsippet heller ikke er det.

For det første kan man spørre om motivasjonen bak det hele er sosial utjevning eller penger? I Trondheim er det slik at retten til å velge skole begrenses av en radius på fire kilometer fra ditt bosted. Tilfeldigvis er det også etter den avstanden man har rett på busskort.

Så er det de rent prinsipielle problemene. Man har gått ti år på grunnskole, og skal endelig få velge selv. Likevel blir mange fratatt den muligheten. At de som bor i Midtbyen (og som gjerne kommer fra mer bemidlede familier) nesten kan velge fritt blant alle skoler, gjør ikke dette bedre - det viser urettferdigheten i systemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elever blir også uten incentiver for å jobbe hardt på skolen. Karakterer har nesten ingenting å si. Enda viktigere: Med dagens system hjelpes heller ikke de svakeste, som blir sendt vekk fra sin nærskole dersom den er full, til en skole på andre siden av byen. Til gjengjeld skulle en tro at forskjellene mellom skolene minket, men heller ikke det oppnår man.

Trondheim er dessverre i noen grad segregert. Hele 45 prosent av de som bor i bydel Saupstad er fra minoritetsbakgrunn. Dessverre er det også slik at disse ofte gjør det dårligere på skole. Når de blir geografisk låst, skaper det forskjeller og hindrer sosial utjevning. Tiller videregående, som rekrutterer fra Saupstad og omegn, hadde i 2013 et eksamenskaraktersnitt på 2.5, samtidig som Trondheim Katedralskole i Midtbyen hadde 3.9.

Så hva kan være løsningen? Målet om sosial utjevning er godt. Jeg foreslår en modell der hele elevgruppen deles inn i grupper etter karakterene. For eksempel vil gruppe 1 ha et karaktersnitt på 1-3, gruppe 2 ha et karaktersnitt på 3-4 og så videre. Så skal hver skole ha en jevn fordeling av hver gruppe med elever. På den måten sikrer vi at alle skolene har like mange flinke og ikke-så-flinke elever.

Selv har jeg noen ideer om hvordan fordelingen kan skje, samtidig som man ivaretar incentiver, men jeg ønsker å invitere til debatt. Jeg mener at med denne modellen som utgangspunkt sørger vi for at forskjellene mellom skolene minskes. Samtidig som man tør å la karakterer utgjøre en faktisk forskjell - ikke bare dine foreldres bosted.