STAND UP: Hvorfor ler vi av dystopi? Kanskje får det oss til å føle oss overlegne. Egen dårskap er andres dumskap.

Kanskje fungerer det som en forsikring om at dette er satirisk ment, for så ille som dette er det da virkelig ikke.

Og om vi aksepterer at det er så galt, finnes det da bedre måter å takle det på enn å le?

Det er et element av katarsis i det, en renselse. En form for sjokkterapi uten ubehagelige bivirkninger.

Aggressivt Dag Sørås er Norges fremste representant for akkurat denne humorsjangeren; dystopisk sjokkterapi.

Skal vi finne navn å sammenligne ham med, må vi utenfor Norges grenser. Han har et slektskap med sin erklærte favorittkomiker, Doug Stanhope (som han forresten har arbeidet som oppvarmer for).

Han er ikke helt uten likhet med Frankie Boyle, Chris Rock, Sarah Silverman.

Lenger bak finnes en gjeld til Lenny Bruce, den hensynsløse humors far.

Dette ligger i hardtslående, svartsynte, spissformulerte erklæringer, retorisk aggressivt alvor (eller liksomalvor) henimot det militante.

Vi kan kalle det ironisk misantropi, eller karikert, pessimistisk satire, en dyster-distansert demonstrasjon av hvor patetiske vi mennesker er, pepret med kraftuttrykk og vulgariteter.