FURET, VÆRBITT: Og vakkert, vakkert på Karl Johan 17.mai. Foto: Hans Arne Vedlog
FURET, VÆRBITT: Og vakkert, vakkert på Karl Johan 17.mai. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Barnetoget 17. mai

Dagsrevyens skremselspropaganda

Kjære Dagsrevyen, dette er det jeg frykter mest på 17. mai: Gnagsår, pølseoppkast og tissetrengte barn.

Kommentar

Førsteklassingen min skal ikke gå i barnetoget i år. Nei, kjære Dagsrevyen, hvis dere allerede nå vurderer å kaste dere over telefonen for å intervjue meg om terrorfrykt, det er ikke fordi jeg frykter terror, det er fordi jeg frykter gnagsår.

Og oppkast.

At ungen må tisse mens det fortsett er tre timer igjen. Og at det skal være slik det alltid er i Oslo sentrum på 17. mai: Folkefest, bunadglede, is, men også klaustrofobisk fullt, og beint fram umulig å komme seg fram med barnevogn. Barnetog til tross, Oslo sentrum er nok på sitt aller minst barnevennlige på nettopp 17.mai.

Men det blir kanskje ikke like fullt som vanlig i år. Dagsrevyen gjorde torsdag kveld sitt for å minske folkemengden.

Med sensasjonalistisk skremselspropaganda, forkledd som nyhetsjournalistikk.

«En del foreldre» og «flere» er redde for å ta med barna i barnetoget i år, var anslaget fra Stenvold og Bjurstrøm, som ble fulgt opp av reportasjen: «Barnetoget skal gå i år også, for 147. gang. Men det blir likevel annerledes, flere skoler i Oslo får meldinger om bekymrede foreldre. Stikkord: Terrorfare.»

Det er alltid flott når journalister har gått på dramaturgikurs, men disse uspesifiserte «flere» i reportasjen viser seg å være én FAU-leder, som henviser til enda flere uspesiferte «flere», og én far, som åpent sier at han dropper barnetoget i år. Hvor NRK har fått «flere skoler» fra, vites ikke, all den tid den eneste kilden på dette er den tidligere nevnte FAU-lederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen rektorer, ingen representanter for utdanningsetaten.

Har én FAU-leder blitt til fem høns?

Virker litt sånn.

Spesielt når NRK.no følger opp med saken «Dropper 17.mai-tog - frykter terror», der kilden til den bastante tittelen er den tidligere nevnte faren, og en femtenåring som sier:

– Jeg har ikke gått de siste årene, men i år er det også på grunn av terror. I det siste har det vært biler som har kjørt inn i folkemengder, og på 17. mai blir det store folkemengder.

Når frykten først har forplantet seg, hjelper det da at Dagsrevyen også henter inn både politiet, psykolog Atle Dyregrov og en fremmed mann på gata som sier at alt er trygt, og oppfordrer alle som kan til å gå i tog?

Nei, da er det for sent. Den evige mediediskusjonen om «hvor går grensen mellom rapportering og eskalering» kan sies å ha fått sin gallionsfigur.

Som reporteren selv sier: «Du overdramatiserer vel ikke litt mye nå?»

Som representant for media sitter jeg selvfølgelig i glasshus her. Det singler ganske høyt, til og med. Men er det noe vi, og alle mediehus, forholder oss til hver eneste dag, så er det dette: Selv om noe diskuteres på et FAU-møte, betyr det at vi må/skal/burde lage journalistikk?

Noen ganger går det faktisk an å la være. Spesielt når man, i stedet for å belyse en problemstilling, heller bidrar til å forsterke den.

Det er tross alt alltids mulig å vinkle på noe annet enn frykt.

For vi må ikke la verken terror, gnagsår eller Dagsrevyen ødelegge 17.mai.