Dahl med svak krim

Kjell Ola Dahl får aldri helt fart på handlingen i sin tiende krim Anmeldt av Kurt Hanssen

BOK: Etter avstikkeren inn i det grå pengemarkedet med finansthrilleren «Lindeman & Sachs», er Kjell Ola Dahl tilbake med sine to gamle venner, politiduoen Gunnarstranda og Frølich. Men årets bok er også hans første svake kriminalroman.

Politidrap

Kjell Ola Dahl har, siden debuten i 1993, skrevet ni mer enn gjennomsnittlig gode krimromaner, fire av dem om Gunnarstranda og Frølich. Han har alltid vært solid og oppfinnsom, med et godt språk og en god fantasi, men i «Svart engel» klarer han ikke å engasjere.

Drapet på en politikollega er den utløsende faktoren i «Svart engel», men Ivar Killi var en tvilsom type som Gunnarstranda hadde anmeldt for såkalt «uforstand i tjenesten». Gunnarstranda ble ikke akkurat populær etter det trekket, og når han tilfeldigvis får ansvaret for å etterforske drapet på Killi, renner det over for mange på Politihuset.

Fredelig Frølich

Frank Frølich har det på sin side relativt fredelig i sin nye stilling på Seksjon saknet, han slipper å omgås stabeisen Gunnarstranda på daglig basis og er opptatt med å finne ut hvor det er blitt av advokaten Arne Werner Welhaven. Datteren er bekymret for hvor det er blitt av ham, men det er ingen opplagte spor å gå etter for Frølich.

Innholdet i «Svart engel» er rikt og for så vidt variert, her er korrupt politi, gjengkriminalitet, en sexy psykolog, en forstyrret jentunge, litt S&M-bilder og – liksom på toppen av det hele – et raskt innslag med birøkt. Mange elementer, men kanskje litt for mange? De blir aldri riktig hengende sammen, og selve intrigen er så diffus at den aldri får festet seg.

En død politimann og en forsvunnet advokat er de sentrale problemene, ja vel, men etter å ha etablert dem, får resten av boka aldri noen ordentlig framdrift. Og da hjelper det ikke å pøse på med pikante detaljer i håp om at det skal erstatte en svak hovedintrige.