Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Dahl viser kort

KJARTAN FLØGSTAD

har på gnistrende vis tatt Lars Roar Langslet og Hans Fredrik Dahl i historieforfalskning. Langslet la seg flat. Dahls svar i Dagbladet 28.11. er utrolig: Målsaka stemples som «en av de mest storslåtte galskaper som har hjemsøkt vårt land». Bresjnev drev også slik: Inn på asylet med dissidentene.

Dahl om målfolket: «dulgte rævkroker», front og falanks», «slu byråkratiske knep», «naive luftslottskisser».

Etter disse verdinøytrale ord skriver han at en vestlandsmålkjemper «har naturligvis et så sterkt følelsesmessig forhold til målsaken at vi andre må bruke fantasien for å forstå det».

Skitten fantasi kan føre vill. «De andre» er gale følelsesmennesker. Glasshuset knaser. Teksten dirrer av hat. Hvor kommer det fra? Dahl ber om kamp på psykiatriens grunn, det frister: Ligger det smertefulle eksistensielle opplevelser bak? Var noen målkjemper stygge med ham i ungdommen?

Kan en historiker forene profesjonalitet med slik ringeakt for det mange av oss ser som en hovedkraft i vår demokratiske, kulturelle og økonomiske reisning? Gjør det ikke inntrykk på en fagmann at målfolket nedkjempet språklig og sosial undertrykking? Hvor hadde vi vært uten språklig frigjøring av den bygdeungdom som ble lærere og ledere i kultur, politikk og samfunn? Fra ett kull på Orkdal Landsgymnas: Petter Jacob Bjerve, Olav Gjærevoll og Helge Sivertsen!

Hvor hadde vi vært uten Jon Fosse og Hans Skjervheim? Eller Tarjei og Halldis Moren Vesaas, Aslaug Vaa, Arne Garborg, Halvdan Koht eller Olav Duun? Dahl kjenner dem alle. Men har han forstått betydningen av dem og tusener andre? Sitter han fortsatt fast i sine fordommer og studerer de gale innfødte, disse eksotiske kryp som kravler fram fra busker og kratt?

Berg Eriksen sier «dette er Dahl, dette gjør han for å more seg selv». Det må da være forskjell på en kanon om idehistorie og akademisk onani. De høyborgerlige hadde et poeng: Denslags bedrev man i private rom.

DAHL BØR

la venner lese manus. Nå ga han Fløgstad mer enn han kunne drømt om. Vi fikk bevis for at Dahls forhold til målsaka og målfolket er inn til margen betent.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media