Dalziel på villspor

Ikke helt perfekt Dalziel og Pascoe-krim.

BOK: En mann tar sitt eget liv på samme rom og på samme måte som faren. Men står en ond stemor bak begge dødsfallene?

Hagleskudd

Det spørsmålet stiller Peter Pascoe seg når Pal Maciver junior blir funnet død av et hagleskudd gjennom hodet.

Men siden Macivers påståtte onde stemor, den skjønne Kay Kafka, også er en nær bekjent av selveste Andy Dalziel, er det all grunn til å holde hodet lavt under etterforskningen.

«God morgen, midnatt» er den tjuende boka i serien om den ufine politiinspektøren Dalziel og hans mer intellektuelle kollega Pascoe, og selv om den har alle kjennetegnene på en Reginald Hill-krim – et ordforråd litt over normalen, knallgode dialoger med mye skarpskodd humor og et komplisert plott – så faller alt litt fra hverandre mot slutten i denne boka.

Men det er likevel mye å kose seg med underveis, Hill er en av dem som best har ivaretatt klassisk engelsk krimtradisjon siden syttitallet, og han vet hvordan man holder handlingen varm i over fire hundre sider. Men denne gangen får han det ikke helt til på slutten.

Språkfeil

Dessverre er heller ikke den norske utgaven av «God morgen, midnatt» noe prakteksemplar, til det er den for full av irriterende feil. Det dreier seg om en mangelfull språkvask og korrekturlesing, to elementer som er viktige for at ei bok skal leve opp til de kravene som leserne forventer.