Dame med urolig hjerte

- Emma Bovary er et urolig hjerte, en søkende sjel som leter og famler, men tar feil. Hun griper alltid etter substitutter.

Dagligdags klassiker

Asbjørn Aarnes er en av våre fremste Flaubert-kjennere. Han er pensjonert professor i europeisk litteraturhistorie og har blant annet skrevet et utførlig forord til Den norske Bokklubbens «Bovary»-utgave i 1994. Aarnes er ideenes og ideologienes åndsforsker, fortsatt glødende interessert.

Dystert

Han tegner et dystert bilde, både av Bovary og hennes samtid.

- Flaubert utstyrer sin roman med undertittelen «Fra livet i provinsen» og skaper et vrengebilde av samfunnets sosiale konvensjoner, framhever Aarnes.

- Med stor omhu utleverer forfatteren de småborgerlige verdier i en verden der framskrittet og opplysningen representeres av en latterlig og dum apoteker. Her havarerer selv kjærligheten i et hav av syrlig ironi. Jo, vi kan med stor sikkerhet si at Flaubert skildrer samtida som forfall, den er som et utdøende fabeldyr, en dinosaur.

To typer forfall

Asbjørn Aarnes minner om at Franz Kafka var en ivrig leser av Flaubert. Kafka så den franske forfatteren som en forgjenger, som en litterær farsfigur. Men fra professor Aarnes etiske ståsted er det en viktig forskjell mellom de to store, moderne , dikterne:

- De behandler to typer forfall. Hos Flaubert er samfunnet i forfall. Hos Kafka er det metafysikken som forfaller. Men hos Kafka finner jeg likevel håpets dimensjon. Rettferdighet i verden er ingen umulighet. I dødsscenen ser Josef K i «Prosessen» et vindu gå opp og et menneskeansikt vise seg. Og det heter at logikken kan ikke motstå et menneske som ønsker å leve.

Hos Flaubert seirer den syrlige ironien. I Franz Kafkas verk blir Loven et pornografisk album. Landmåler K foretar en pilegrimsreise. Her blir metafysikken i sannhet trivialisert. Hos Flaubert er det omvendt: Det trivielle blir metafysikk. Med dagens trivialiserte samfunnsutvikling er jeg sterkt i tvil om Flaubert vil overleve.

- Svelget gift

- Emma Bovary dør, hun tar sitt liv med gift?

- I alle år har hun svelget gift i form av døde ting og forfalsket følelsesliv.

- Men «Madame Bovary» som litterært mesterstykke vil leve?

- Jeg tror ikke at formen gir kunstverk evig liv. Også gode bøker blir foreldet, de kan ende opp som museumsgjenstander. «Madame Bovary» er som skriftstykke et reflektert, gjennomarbeidet verk. Flaubert har skrevet de små ords roman, perfekt i sin omhyggelige bearbeidelse av alle trivialiteter, like til tomheten da alle ting er solgt, da alt er oppløst, da det ikke er noe igjen. Men kan vi leve med tomhet? spør professor Asbjørn Aarnes.