Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Damene feier banen

De hadde fjorårets desidert mest suksessfulle sommerturné i USA. Nå kupper de den prestisjetunge Grammy-prisen. Vi skriver 1998, og kvinnelige soloartister har festet grepet om den amerikanske musikkbransjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Unni Wilhelmsen, hvis du leser dette: Jeg ønsker deg mer enn lykke til i ditt forsøk på å etablere deg på det amerikanske markedet. Men gudene skal vite at du får en tøff jobb. Offentliggjøringen av årets Grammy-nominasjoner er en sterk påminner om hvilket beite du skal hevde deg i, Unni!

  • For det er med Grammy-nominasjonene som med så mye annet i den amerikanske musikkbransjen de siste par åra: Det er de kvinnelige artistene med egenprodusert låtmateriale som er i tet. I Grammys fire hovedklasser er det kvinnelige singer/songwritere over hele linja. I kategorien årets plate finner vi Paula Cole, Shawn Colvin og Sheryl Crow. Småguttene i Hanson og soulslikkeren R. Kelly er de eneste ikke-hunnkjønn som får plass. Paula Cole, som er relativt ukjent her til lands, er også nominert i klassen årets album med plata «This Fire». Den samme Cole figurerer også i klassen årets låt med «Where Have All The Cowboys Gone?» sammen med Shawn Colvin, mens Cole har tatt med seg Fiona Apple inn blant de nominerte i klassen «beste nye artist». Utover disse kvinnelige artistene som opererer i den samme sjangeren, finner vi også nominasjoner i hovedklassene for den nye r & b-dronningen Erykah Badu, tenåringsheltinnen Gwen Stefani i No Doubt og låtskriverfantomet Diane Warren.
  • Dette bare bekrefter trenden som fjorårets store sommerturné i USA viste; Lilith Fair med bare kvinnelige artister på plakaten (Sarah McLachlan, Jewel, Fiona Apple, Indigo Girls etc.) feide alle testosteron-rockere av banen. Lenge etter at det ble ut å være feminist har det blitt in å være kvinnelig artist. Så får vi heller bære over med at denne kvinne-bølgen ikke akkurat står for det største musikalske nybrottsarbeidet.
  • Til slutt: Det er i alle fall en ting Unni Wilhelmsen ikke behøver å bry seg med, nemlig frykten for at det ikke er interesse for hennes type musikk i USA. Den er til de grader til stede i det forjettede land akkurat nå.

KOMMENTAR

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!