Dameroman, nei takk!

Er den kvinnelige sammensvergelsen i bokbransjen fullbrakt, eller kan tre nye unge kvinner på toppen tvert imot føre til et mer spennende og uforutsigbart boktilbud? spør Dagbladets Eva Bratholm.

HUN sitter og leser, i en stilriktig stol med urtete i blå keramikk. Boka er en kvinneroman fra Bokklubben Nye Bøker.

Denne seiglivede og parodiske myten om den kvinnelige leser kan være første angrepsmål for de tre unge kvinnene som nå er på plass på toppen i norsk bokbransje.

Tuva Ørbeck Sørheim (28), Elizabeth Sellevold (28) og Unn Falkeid (33) er for unge til å føle noe for det utdaterte og håpløse uttrykket «kvinnelitteratur». Et strategisk begrep i 70-åras kampsituasjon, men som dessverre har vist seg vanskelig å utrydde i den mannsalderen som har gått siden det var aktuelt.

Det er oppløftende i så måte at Tuva Ørbeck Sørheim, ny redaktør i Bokklubben Nye Bøker med betydelig utvelgelsesmakt, kontant svarer «Beatles» av Lars Saabye Christensen på VGs spørsmål om hva som har gitt henne de største lesekick. Nettopp denne romanen er en av de ytterst få som klarte å liste seg inn på gutterommene her i landet.

  • Akkurat som det måtte en konservativ politiker som Richard Nixon til for å få USA og Kina på talefot, må det kanskje noen unge kvinner til for å klare balansegangen mellom å imøtekomme kvinnelige lesere uten å overftre dem på kvinnelighet.
  • Helen Fieldings bok om Bridget Jones var et interessant trekk i tida. Et slags ærlig tillegg til «Friends» og «Single Life». Det var morsomt å lese om hennes kamp mot kaloriene, alkoholenhetene, sigarettene og skrapeloddene. En gang. Men ikke gang på gang.

Bridget ble bokklubbenes mest solgte oversatte roman noensinne. Etter den ble det ingen grenser. På Nye Bøkers liste for hovedbøker våren 2000 finnes Fieldings oppfølger «På randen» og fem andre bøker av kvinnelige forfattere. Fire av dem er mer eller mindre i kategorien for introspeksjon av kvinnelighet og relasjoner. Bare Dag Solstad og Karsten Alnæs får stige fram utenfor den særlige omtanke for den kvinnelige leser.

  • Realiteten er at 80 prosent av bokklubbmedlemmene er kvinner. Men hvor skreddersydd vil de egentlig ha sine bøker? Den engelske skjønnlitterære prisen The Orange Prize for Fiction gjorde tidligere i år en undersøkelse av lesning og kjønn, gjengitt i avisa The Guardian. Et entydig resultat er at kvinner er mye åpnere for lesning av all slags litteratur enn menn. De mannlige leserne skygget banen bare ved synet av en pastellfarge på smussomslaget eller ordet «love» i tittelen. Boka «Enduring Love» av Ian McEwan er en mørk og spennende historie, likevel ble den valgt bort av menn på grunn av tittelen.

- Kanskje jeg burde fått inn ordene «crash» eller «helikopter» på omslaget, kommenterte forfatteren selv.

Kvinnene på sin side kunne godt tenke seg å lese bøker betraktet som mannsorienterte. For eksempel svarte over halvparten at de betraktet Nick Hornby som en utpreget mannsforfatter, men de ville gjerne lese bøkenes hans likevel.

  • Et annet interessant poeng i undersøkelsen var at kvinner leser av sosiale årsaker og for å utdype sin forståelse. Menn ser på bøker og lesning mer som avslapping og tidsfordriv. På denne bakgrunn var det ikke rart at den heftig lanserte bokklubben Hennes verden ble en fiasko. Et i utgangspunktet konkurranseutsatt prosjekt som trolig både trivialiserte og feiltolket kvinners litteraturinteresse. Signalet var et nei takk til Damenes roman.
  • Elizabeth Sellevold svarer «Brødrene Karamasov» av Dostojevskij på spørsmål om lesekick. Ernest Hemingway ville jeg ha svart. En forfatter som ikke drar damer, het det her i avisa i fjor sommer. Flertallet av de spurte kvinnelige forfatterne var likegyldige til «Papa», men resten hadde et intenst, besatt og mytisk forhold til ham. Litteraturprofessor Hans H. Skei kommenterte Hemingways bunnløse tema om den meningsløse verden slik: - Det gjelder å hygge seg i den lyse kafeen, for der ute venter natta. Om man liker temaet eller ikke, avhenger neppe av om man er mann eller kvinne.
  • Den ferske redaksjonssjefen for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, Unn Falkeid, ser på den feminine maktovertakelsen i bokbransjen som en tilfeldighet og sier at hun selv ikke er særlig kjønnsorientert. Det kan være at leserne heller ikke er det.

Følg debatten i /ordskiftet og si din mening om bokklubbenes utvelgelse av bøker.

BALANSEGANG: Unge kvinner på toppen i norsk bokbransje, Tuva Ørbeck Søtheim og Elizabeth Sellevold. De har en interessant balansegang foran seg: Hvordan imøtekomme de mange kvinnelige leserne uten å overfóre dem på bøker om kvinnelighet og relasjoner?