Damiens nye klær

Tate Moderns OL-satsing er en svær Damien Hirst-utstilling. Den er både ærefull og avslørende.

LIV OG DØD: Tate Modern viser en stor utstilling av Damien Hirsts verker i sommer. I den fremstår nittitallets store navn først og fremst som fortærende repetitiv. Bildet er av Hirst-verker utstilt på Astrup Fearnley-museet i Oslo.
LIV OG DØD: Tate Modern viser en stor utstilling av Damien Hirsts verker i sommer. I den fremstår nittitallets store navn først og fremst som fortærende repetitiv. Bildet er av Hirst-verker utstilt på Astrup Fearnley-museet i Oslo. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LONDON (Dagbladet): Kjør debatt! Damien Hirst, Storbritannias rikeste og kanskje mest omstridte kunstner er nå utvalgt og velsignet av Tate Modern. Nylig åpnet museets store, retrospektive utstilling, den første sådanne av Hirsts verker. Den skal vare gjennom London-OL, når publikumstilstrømningen vil øke drastisk.

Mange av verkene er utlånt av private samlere, som antagelig trekker et kollektivt lettelsens sukk over å få et fordyrende museumsstempel på investeringsobjektene sine. Det har nemlig gått nedover med Hirst de siste årene. Kunstens hans solgte i 2009 for mindre enn ti prosent av de 270 millioner dollar de innbrakte i 2008. Av verkene som var til salgs i 2011, forble hvert fjerde usolgt.  Kanskje kommer samlernes sukk snart igjen til å få en melankolsk klang. Tate Moderns storsatsing er ærefull, men også avslørende. Tilbakeblikket på Hirsts karriere gir inntrykk av en kunstner som er fortærende repetitiv, og som blir litt mer usympatisk for hver omdreining.

Utstillingen har sin andel av prikkebildene, medisinskapene og de døde formalindyrene som gjorde Damien Hirst til nittitallets navn. Og det er noe litt fikst og vittig over denne delen av utstillingen. Å ta utgangspunkt i tiltroen og håpet som knytter seg til legefaget for å betrakte moderne medisin som kunst og religion, er litt artig. Det både livsnære og livløse i de isolerte formalindyrene, følelsen av ensomhet, som er kunstig ettersom slike følelser, alle følelser, har forlatt dem, er umiddelbart frapperende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer