Damon Albarn er noe av en skrue

Blur- og Gorillaz-vokalisten solodebuterer.

ALBUM: Damon Albarn har hele sitt artistiske liv vært noe av en skrue. I aller mest positive forstand. Fra hans gateskråblikk i Blur, via parallelluniversrockestjerne i Gorillaz, til afrikansk folkemusikk.

Det er noen musikalske kvantesprang involvert her. Ikke alt har vært like vellykket, men prosjektene hans har alltid hatt en bredpenslet signatur - den karaktersterke, rustikke stemmen hans. Slik er det naturlig nok på hans debutalbum som soloartist også.

«Everyday Robots» er en slags mikstur av det meste han har hatt fingrene sine i, selv om det overordnet er et ganske stillferdig uttrykk som ligger til grunn her. Man finner fragmenter av karibiske og afrikanske rytmer, mer klassiskorientert instrumentering, lavmælt elektronika og gospel.

«Lonely Press Play» knatrer forsiktig men insisterende avgårde, mens Brian Enos sjøsyke synthmelodier gir «You & Me» et nesten syreaktig preg. «Hollow Ponds» er en stilferdig reise bakeover i Albarns liv. Han synger om de små, ofte vanskelige tingene med en nærhet som er til å ta og føle på.

Damon Albarn er noe av en skrue

Plata hadde hatt godt av å ta noen avstikkere rent stemningsmessig - det blir mye samme modus. Men som små postkort fra Damon Albarns hverdag, gjør de fleste sangene isolert sett en god jobb.