Daniel Lanois

Mektig, men litt for svevende.

CD: «Here Is What Is» er bare Daniel Lanois’ sjette soloalbum. Kanadieren har særlig markert seg som produsent – med Bob Dylan og U2 på cv-en. Hans signatur er et atmosfærisk lydbilde med mye steel-gitar. Dette albumet hører sammen med en dokumentarfilm som gis ut 1. april. Et kamera har fulgt Lanois i et år, til flere land og platestudioer og i samtaler med Brian Eno. Spoken word er sjelden vellykket, men de smått filosofiske samtalene er klokelig begrenset til et minimum. Men mellom perler som «Harry», er det for mye skissepreget «filmmusikk», og plata står dårlig på egne, sprikende bein. Foruten nytt materiale, har han – med Brian Blade (tr.) og Garth Hudson (piano) i ryggen – «tatt tilbake» «Where I Will Be», som han ga Emmylou Harris da han produserte hennes «Wrecking Ball» i 1995 og nytolket gospellåta «This May Be The Last Time» – med Neville Brothers.