FAMILIE-DYNASTI: President Daniel Ortega og kona, Rosario Murillo, stiller til valg som president og visepresident i Nicaragua i november. Det kan bli fjerde gang han velges til president. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / Inti OCON
FAMILIE-DYNASTI: President Daniel Ortega og kona, Rosario Murillo, stiller til valg som president og visepresident i Nicaragua i november. Det kan bli fjerde gang han velges til president. Foto: NTB Scanpix / AFP PHOTO / Inti OCONVis mer

Daniel Ortega har innført eneveldet

Daniel Ortega, en fordums revolusjonsleder, har samlet så godt som all makt i Nicaragua i sine hender. Nå skal kona, Rosario Murillo, bli visepresident.

Kommentar

Den nå 70 år gamle Daniel Ortega tar sikte på å bli valgt til president i Nicaragua i november for tredje gang på rad og for fjerde gang i sitt liv. Tirsdag kom han til Det Øverste Valgrådet (CSE) sammen med kona, Rosario Murillo, for å skrive seg inn som kandidat til president og kona som kandidat il visepresident for regjeringspartiet Sandinist-fronten for Nasjonal Frigjøring (FSLN). Det gjorde slutt på måneders gjettelek.

Ortega har gradvis innført et familie-styre i det fattige landet. Murillo har allerede en framtredende rolle som regjeringas pressetalskvinne. Hun uttaler seg i fjernsyn nesten daglig. Og i regjeringsarbeidet virker hun som en slags stabssjef eller «statsminister» for presidenten. Av opposisjonelle anklages de to for å styre landet som et personlig grevskap.

Det ligger en sviende ironi i dette. Ortega var en av kommandantene i Sandinist-fronten som styrtet familie-diktaturet under Somoza-familien i 1979. Ideologisk og politisk sprikte sandinistene i flere retninger, enkelte så mot Sovjetsamveldet eller Øst-Tyskland, enkelte så mot Cuba, enkelte var sosialdemokrater. Ortega var nokså ubundet og ble etterhvert leder for sandinist-juntaen, men bare fremst blant like.

Ortega kom ut som et slags ikon fra revolusjonen. Han ledet juntaen fram til valget i 1984 og var så president i landet fra 1985 til 1990. I det spente og omstridte valget i 1990 vant Violeta Barrios de Chamorro, et surt nederlag for sandinistene.

Først 16 år seinere, ved valget i november 2006, kom Ortega og sandinistene tilbake. Fra han ble innsatt som president i januar 2007 til i dag har en temmelig annerledes Ortega styrt Nicaragua. Regjeringspartiet FSLN har også opplevd mange indre kamper og mye splid. Nå ligger partiet i hans hender. Ved hjelp av endringer i Grunnloven, som hadde grenser for gjenvalg, har han etterhvert kjempet seg fram til å nå kunne stille til valg igjen og mest trolig få en tredje periode på rad og fire perioder til sammen. Deretter? Blir det kona? Hun har i alle fall nå erfaring med å styre på hans vegne. Og skal barna følge etter?

Framtida vil vise, men den går, som kjent, aldri etter planen.

Ortega har i sine år som president også samlet mer makt i sine hender enn sundt er for en president i et folkestyre og brukt denne makta til å rydde politiske motstandere av veien. Dommerne i Høyesterett og Valgdomstolen er hans trofaste støttespillere. Ved hjelp av noen innfløkte statsrettslige knep har han nylig både fjernet en plagsom, men svak, opposisjon i parlamentet og unngått å måtte møte noen sterk motstander i valget av president i november.

Etter valget i 2011 har Ortega og FSLN hatt et flertall på 62 av de 91 setene i Nasjonalforsamlinga. Det Uavhengige Liberale Partiet (PLI) fikk i valgforbund med Den Sandinistiske Fornyelsesbevegelsen (MRS), samt andre, 28 seter. 8. juni ble deres leder, Eduardo Montealegre, fratatt det rettslige lederskapet for opposisjonen av Høyesterett. Domstolen overdro dette til en mindre kjent politiker ved navn Pedro Reyes.

Men parlamentsgruppa nektet å godta Reyes som deres leder. De kalte ham for en «taus medløper» for Ortega. Da, i en kjennelse fredag 29. juli, fradømte Valgdomstolen de 28 folkevalgte fra opposisjonen deres seter i Nasjonalforsamlinga.

Daniel Ortega har på dette viset fjernet den parlamentariske opposisjonen, som om den ikke var sterk, i alle fall kunne blåse ut misnøye med presidentens eneveldige styre. Reyes går inn i historien som den som ga Ortega allmakt. Blant lederne for de sandinistiske fornyerne i MRS er Sergio Ramírez, tidligere visepresident under Ortega, som nå anklager Ortega for å ha «henrettet Nasjonalforsamlinga».

Da sandinistene i 1979 hadde styrtet Anastasio Somoza, et var ikke mange som så fram til en ny «banan-republikk» under Daniel Ortega.