TI ÅR ETTER: Vebjørn Selbekk sier ytringsfriheten står sterkere i Norge enn i Danmark.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
TI ÅR ETTER: Vebjørn Selbekk sier ytringsfriheten står sterkere i Norge enn i Danmark. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

- Danmark er et ragnarok etter Muhammed-karikaturene

10 år siden Muhammed-karikaturene snudde opp ned på ytringsfriheten i Danmark. Norge kan bli like ille, sier redaktør Vebjørn Selbekk.

(Dagbladet): For ti år siden, 30. september 2005, publiserte Jyllands-Posten med kulturredaktør Flemming Rose i spissen 12 tegninger, blant dem noen av profeten Muhammed.

Det ble starten på den såkalte karikaturstriden, som ledet til alvorlige voldshandlinger flere steder i Midtøsten og Asia. I dag markerer danske medier jubileet for karikaturene, men uten å re-publisere de kontroversielle bildene. 

- Det har vært et ragnarok for Danmark de siste ti årene, forklarer Fritt Ord-prisvinner Vebjørn Selbekk til Dagbladet og fortsetter: 

- Skremt - Jeg er skremt over hvordan Danmark er blitt et eksempel på at terroren virker, for der har man vært forsiktig med å trykke både egne karikaturer og Charlie Hebdo-tegningene. Danske karikaturtegnere holdes i livet ved tung livvaktbeskyttelse, sier Selbekk.

Han var redaktør for Magazinet som republiserte karikaturene 10. januar 2006, og ble truet på livet. Selbekk sier norsk presse står tydeligere opp for ytringsfriheten enn det man gjør i Danmark.

- Men det handler nok mest om at vi ikke har gått gjennom det voldsomme presset som danskene har. Der er ikke karikaturstriden over. Jeg tror ikke forholdene hadde vært annerledes her om vi hadde opplevd attentat som det i København i vinter, sier Selbekk, som nå er redaktør for den kristne dagsavisen Dagen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

To mennesker ble drept i et angrep på debattmøtet «Kunst, blasfemi og ytringsfrihed» på Østerbro i København i februar.

Når Jyllands-Posten onsdag markerer tiåret som har gått siden karikaturene ble trykket, er det uten de famøse tegningene. Avisa har heller republisert teksten utenriksredaktør Flemming Rose skrev om medienes selvsensur den dagen for ti år siden.

- Det har blitt en profeti i oppfyllelse når Jyllands-Posten løser det slik. Det er et stort tankekors også for oss i Norge, kommenterer Selbekk. 

Jyllands-Posten våger ikke mer På side 2 i dagens utgave av Jyllands-Posten forklarer ansvarlig sjefredaktør Jørn Mikkelsen hvorfor avisa denne gang ikke trykker de omstridte karikaturene. Langt på vei innrømmer han at avisa rett og slett ikke våger.

Og det gjør vondt for pressemannen Mikkelsen:

«I de senere år har vi åpent og ærlig vedkjent oss at Jyllands-Postens posisjon er så spesiell og så utsatt at vi ikke kan trykke verken nye eller gamle tegninger av profeten Muhammed. Det gjør like vondt hver gang. Det koster like mye overtalelse hver gang. Hver gang føles det som et overgrep på vår journalistiske integritet. Det er bare ingen vei utenom», skriver han. 

MINNER KARIKATURENE, UTEN KARIKATURENE: Slik ser Jyllands-Posten ut 30. september 2015, i en 10-års markering for Muhammed-tegningene. Karikaturene fra 2005 er tatt bort, Flemming Roses kommentar forblir. - Det ble en selvoppfyllende profeti, sier Vebjørn Selbekk. Foto: Faksimile
MINNER KARIKATURENE, UTEN KARIKATURENE: Slik ser Jyllands-Posten ut 30. september 2015, i en 10-års markering for Muhammed-tegningene. Karikaturene fra 2005 er tatt bort, Flemming Roses kommentar forblir. - Det ble en selvoppfyllende profeti, sier Vebjørn Selbekk. Foto: Faksimile Vis mer

Og hva har Jyllands-Posten lært i de ti årene som har gått. Redaktør Mikkelsen sitter iallefall igjen med én ting. 

«Man har iallefall lært at vold virker. Det går en grense ved vold. Når den overskrides kortsluttes samtalen og fine prinsippene».

Åmås: - Vold virker Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sier at når Jyllands-Posten lar være å publisere karikaturene i dag så viser det at frykt er et mektig våpen. 

- Det viser at volden virker, at frykten sprer seg i mange miljøer. Ti år med et stort antall avvergede terrorangrep og et enormt antall trusler, har dessverre sin virkning, selv om vi kjemper imot. Og å spre frykt og endre samfunnet er ekstremisters dypeste mål, sier Åmås, som likevel er positiv på vegne av ytringsfriheten i Norge:

- De siste ti år har vi fått en markant økt tro på og forståelse for ytringsfriheten i Norge - iallfall slik den klart viser seg i opinionsmålinger, forskning og offentlig debatt. Karikaturstriden var også med på å få frem mange nye stemmer fra det muslimske Norge og flere sekulære stemmer, og slik sett gjøre mediene mer mangfoldige. Denne økte troen på ytringsfriheten ble også styrket etter terrorangrepene 22. juli 2011. Men i praksis, når de vanskelige beslutningene, skal tas, taper ofte ytringsfriheten - frykten og selvsensuren vinner. 

- Hvor står kampen for ytringsfrihet i dag, 10 år etter?  

- Kampen for ytringsfrihet som idé står svært sterkt, men i praksis er den mer presset enn for ti år siden. En stor sak fremover vil bli kampen mot alt hatpratet og de farlige konspirasjonsteoriene. Men vi må heller ikke se ensidig på ekstremisme og hat. Det finnes strukturelle tendenser som innskrenker ytringsfriheten sterkt: økt kommunikasjonsstyring i arbeidslivet, lav takhøyde i offentlig sektor og hvor vanskelig det fortsatt er å være varsler i Norge, sier Åmås.

- VOLD VIRKER: Knut Olav Åmås sier ytringsfriheten står sterkt i Norge, men beklager at vold virker i tilfellet Jyllands-Posten. Foto:
- VOLD VIRKER: Knut Olav Åmås sier ytringsfriheten står sterkt i Norge, men beklager at vold virker i tilfellet Jyllands-Posten. Foto: Vis mer