Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Danmarks modigste» skuffer

Sara Omars nye kampskrift mot radikal islamisme er en skuffende oppfølger til hennes modige debut.

OPPGJØR: Sara Omar kaller romanene sine for kampskrift. Foto: ASCHEHOUG / HENRIETTE MØRK
OPPGJØR: Sara Omar kaller romanene sine for kampskrift. Foto: ASCHEHOUG / HENRIETTE MØRK Vis mer

«Hora har brakt vanære over sitt hus. Fitta hennes brenner»

De hatefulle skjellsordene hagler over en livredd ung kvinne. Tre menn står over henne, oppildnet av en rasende folkemengde. De river av henne klærne, sprer bena hennes og gnir chilimasse inn i skrittet hennes. Deretter skjærer de av henne det ene brystet, binder et tau rundt anklene hennes, fester tauet til en bil og kjører liket triumferende rundt i landsbyen.

Politibeskyttelse

Med denne uhyggelige scenen åpner Sara Omar sin roman «Skyggedanseren». Den er oppfølgeren til den slående debuten «Dødevaskeren», som kom i 2017. Der tar dansk-kurdiske Sara Omar et nådeløst oppgjør med den kvinneundertrykkende delen av islam, som hun kaller «et fengsel av tro. Et tempel bygd på hat og frykt.»

Boka ble omtalt som Danmarks modigste debut, og Omar selv måtte ha politibeskyttelse.

Året er 1994, i en kurdisk landsby helt nord i Irak. Liksom i forrige roman, er hovedpersonen også her lille Fremsk. I forrige bok flyttet hun til sine besteforeldre. De fryktet at Fremsk' far skulle ta livet av henne fordi hun bare var jente. Mormoren er dødevasker. Det betyr at hun sørger for at de mange lemlestede drepte unge kvinnene får en verdig begravelse. Hun er dypt troende muslim, men avskyr maktmisbruket og den kvinneundertrykkende delen av islam. Mens hennes gode ektemann mener den radikale islamismen er som en giftig epidemi «som legger land etter land øde for frie tanker og frie mennesker».

Overgrep

I denne boka blir Fremsk mer og mer innesluttet. Hun lager groteske tegninger, spiser ikke, og får skrekk i blikket når hun ser sin onkel, imamen Muhammed. Besteforeldrene forstår ikke hva som er i veien, mens vi vet fra forrige bok at Muhammed begår overgrep mot Fremsk. I denne boka er overgrepene enda mer brutale, der imamen selger småjenter i Moskeen.

Annethvert kapitel er lagt til København og senere Tyskland, over ti år fram i tid. Fremsk har måttet flykte med sin mor og far og småsøsken. Faren denger kone og barn, moren er hatefull og apatisk, mens Fremsk selv studerer jus og skriver poesi. Hun blir delvis tvunget til å gifte seg med en mann som viser seg å være mer pervers enn noen andre menn i denne boka. Det sier ikke lite, i en fortelling der nesten samtlige menn er kvinneforaktende voldtektsmenn, som med Koranen i hånd begår de mest groteske overgrep mot kvinner.

Angriper islam

Boka skal ha sterke selvbiografiske trekk. Sara Omar ble, i likhet med Fremsk, født i nord-Irak i 1986, og kom til Danmark som femtenåring. Nå er det ikke uvanlig å skrive om kvinneundertrykkelse, æresdrap, tvangsgifte og voldtekt, men Omar skiller seg ut ved å gå til direkte til angrep på kvinneundertrykkelsen som ligger i islam som religion, og de ekstreme overgrepene begått av troende muslimer.

Hun angriper med andre ord islam innenfra, og har naturlig nok blitt sammenliknet med den nylig avdøde, unge dansk-palestinske poeten og rebellen Yahya Hassan.

Som forfatter er nok Hassan langt mer begavet, og det spørs om Omar egentlig hadde behøvd å skrive denne oppfølgeren. Mye av stoffet er gjentagelser fra siste bok, og Omar har en hang til språklige floskler. I tillegg er de ulike skikkelsene svært unyanserte. De snille er så snille og de slemme så slemme at fortellingen i passasjer mister sin troverdighet og virkning. Nå skal det sies at Omar selv beskriver sine romaner som kampskrifter, men det blir ikke bedre litteratur av den grunn.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!