Dannet rektorkamp

- Han er jo den som har fått det norske folk interessert i kosthold. Om ikke han skulle bli en god universitetsrektor, vet ikke jeg hvem som skulle bli det!

Akademisk snarere enn kulinarisk, men likevel: Ingrid Espelid Hovig var førstemann på pletten i går da hennes fordums TV-kjøkkenskriver, ernæringsprofessor Kaare Norum (65), møtte sine fire konkurrenter til rektorstillingen ved Oslo-universitetet i valgkampdebatt. Selveste Storsalen i Chateau Neuf var optimistisk innleid for anledningen, men for å si det som det var: Omtrent 36963 av de 37000 stemmeberettigede studentene- det er første gang studentene stemmer direkte ved et rektorvalg- lot debatt være debatt. Av de om lag 300 frammøtte virket langt de fleste godt voksne og urokkelig fast ansatt ved Universitetet, så da professor Francis Sejersted begynte sin lanseringstale for nordisk middelalderprofessor Magnus Rindals (56) kandidatur, minnet tilhørerskaren mer om et slitent Joe Cocker-publikum enn morgendagens cand. mag.-er. (Hva nå enn de måtte vise seg å bli etter den varslede reformen.)

12. oktober

«Amerikansk valgkamp» har noen kalt oppkjøringen til det nært forestående rektor- og prorektorvalget, der Lucy Smiths avløser blir å finne i kvintetten Norum, Rindal, nåværende prorektor og kjemiprofessor Knut Fægri (52), fysikkprofessor Eivind Osnes (60) og medisinprofessor Christian Hall (48). 12. oktober vil resultatet foreligge, etter en sinnrik valgmetode der stemmene til de vitenskapelig ansatte ved universitetet teller 60 prosent, studentenes stemmer teller 23 prosent og de øvrige ansattes stemmer teller 17 prosent. I går skulle kandidatene brynes mot hverandre med Andreas Hompland som oppmann, men i den grad debattemperaturen i det hele tatt oversteg 37 grader, var det Fahrenheit. (Trekk fra 32, del på 9 og gang med 5). Å oppdage betydelige forskjeller mellom de fem «klart profilerte» kandidatene, framsto faktisk som et helt lite studium i seg selv.

«Opprørere»

Ok, vi fikk med oss at Norum og Osnes er «opprørerne og misnøyens kandidater» som ønsker mer nedenfra-demokrati og mindre sentralisert styring; at Fægri er «Lucy Smithianeren», Rindal «departementsvennen som vil bevare sentralisert styring» og ekskirurg Hall den brusende ungdomskandidaten (Clinton) med sine skarve 48 år. Vi oppfattet også at fortvilelsen over statsbudsjettet, Norges Forskningsråd og grunnforskningens truede frihet, samt planene om å flytte IT-studiet til Fornebu og behovet for å synes mye eller helst enda mer i massemediene var temaer der kandidatene ikke hadde helt identiske synspunkter. Men ut over det minnet den tre timer lange debatten ikke rent lite om et fjernsynskjøkken: Rettene tar seg nok forskjellig ut, men alle er i bunn og grunn uttrykk for den beste vilje, stort sett sunne og gjør seg ekstra godt med en persillekvast på. Måtte det bli et lykkelig rektorvalg.