Dans er best fra Hammerfest

Må det være slik at dansekunst på norsk enten er så «nyskapende» og intellektuell at knapt et menneske utenfor de innviddes snevre krets fatter dybden i navlebeskuelsen, eller er stadig nye tekniske kopier av gamle klassikere hvor du må lese den manglende handlingen i programbladet?

  • Stellaris Danseteater høyt oppe i Finnmark følger sin egen ledestjerne. Og publikum følger med. Det er ikke vanskelig å forstå. Selv inne i Oslos lille dansescene Black Box på Aker Brygge, som er hovedstadens eneste møtested for frie dansekompanier i påvente av et eget dansens hus, fylles scenen med stort hav og høy himmel, myter og eventyr. Møtet med Stellaris bergtar og befrir selv den mest minimalistiske urbanist.
  • I Oslo nå har et entusiastisk ungt publikum fått møte Dunungen, Måsemor, Skarven og andre friske fantasifugler i Solveig Leinan Hermos barneforestilling «Dunungen og tempusegget». Halvdan Nedrejord er komponist, sanger og musiker. Danserne er dyktige - med en sjarm og en lekelyst som smitter uansett hvor vi sitter. For Stellaris har i tillegg til sin norske versjon av eventyret laget både en finsk og en russisk til turnébruk, og planlegger en samisk utgave i tillegg.
  • «Dær fastlandet flyt», som avsluttet gjestespillet i går, laget kompaniets egen koreograf - og eneste fast ansatte - Solveig Leinan Hermo til Danseteatrets 20-årsjubileum i 2000. Forestillingen har turnert både i Murmansk og i nordområdene i Norge, Sverige og Finland, med like stor suksess. Og det er format over dette grenseløse rommet hvor hav, himmel og fastland flyter sammen i evig bevegelse.
  • Komponistene Bjørn Alterhaug og Andreas Fliflet fanger grunntonene i det vekslende landskapet uten å ape etter naturlydene, og Hilde Hauan Johnsens fantastiske scenografi tryller umerkelig en ballkjole om til snøfjell eller nordlys, eller en sky, om du vil.
  • Viktigst er likevel åtte dyktige dansere, intenst samdanset og samtidig med hvert sitt sterkt personlige preg. Men ingen er fast ansatt. For fremdeles er det slik at selv Stellaris, som i over 20 år har bitt seg fast, antakelig av ren trass, må leve av knapper og glansbilder og overleve som prosjektkompani som kanskje får, eller ikke får, offentlig støtte neste år. Må det være slik?
  • I Solveig Leinan Hermo har både Stellaris Danseteater, norsk dansekunst og Nord-Norge en ildsjel med jernvilje. Visst er det meste i norsk kunst og kultur blitt til på trass, vi har lange tradisjoner for slikt, men hva med en ørliten fast sum i året, slik at i hvert fall Oslo-folk fikk oppleve mer dans fra Hammerfest?