LETT OG TUNG: «Roadkills» er for de melankolske og alvorlige unge der ute. Foto: Mona Gundersen/Akershus Teater.
LETT OG TUNG: «Roadkills» er for de melankolske og alvorlige unge der ute. Foto: Mona Gundersen/Akershus Teater.Vis mer

Dans Makaber

Det «Roadkills» har å si om døden, er bedre danset enn formulert.

TEATER/DANS: Artsy og inderlige tolvåringer der ute, som har bare forakt til overs for Miley Cyrus: Denne går ut til dere. «Roadkills» er en forestilling som kombinerer dans, drama og poesi, forfattet av Cecilie Løveid, tonsatt av Jørgen Munkeby og koreografert av Un-Magritt Nordseth, og satt i en uttrykksfull scenografi som buer seg som en blomst rundt de tre på scenen og viser videoprojeksjoner av veier, frostdampende skoger og kalde stjernehimler.

Trosser døden
Mellom disse danser og fremfører Hanna Mjåvatn, Navid Rezvani og Lars Jacob Holm fortellingen om jenta som har mistet broren sin, og som fantaserer om å få kontakt med ham igjen. Stort sett må hun nøye seg med alvorsstegne eksistensielle samtaler med en rev som egentlig også er død, og som hun, i en noe bisarr og makaber tvist, har tatt knoklene til og av dem laget smykket hun bærer rundt halsen.

Høytravende
Løveids tekst går rett ut i det abstrakte og høynede og føles tidvis klamt høytravende. Det er mye prat om lengsel og fall og sorg og mysterier, men på en generell, gåtefull, lite spesifikk måte som gjør at «Roadkills» oppleves som om den holder den hjerteskjærende opplevelsen den skilrer på avstand. At de tre er dansere og ikke skuespillere, røpes også for ofte gjennom den ropende, litt monotone replikkføringen. Men dansen er sterk og full av følelse: Mjåvatn, som vant TvNorges dansereality «Dansefeber» i 2007, er en yndig og ekspressiv danser, og hennes rene linjer former sammen med Rezvanis myke hiphop unge, åpne og melankolske scenebilder. Sluttbildet, der Mjåvatn danser i et skimrende stjernedryss, er lekende lyrisk.

Lett
Like smidig og lekent er ikke samspillet mellom språk og kroppsspråk i «Roadkills», og det gjør at forestillingen, for alle sine lette trinn, ikke får den ønskede tyngde.